De uten boliglån sparer mindre: – En urovekkende begynnelse

Folk med høy inntekt har strammet inn, mens de lavest lønnede har dratt kredittkortet oftere, viser nye tall fra DNB.

Direktør for datatransformasjon Ine Oftedahl i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

De med lavest inntekt dro kredittkortet 19 prosent oftere i august enn på samme tid i fjor.

Det viser tall fra DNB over folks kortbruk i august.

Tallene er «en urovekkende begynnelse», sier direktør Ine Oftedahl for datatransformasjon i DNB.

DNB kunne se at folk begynte å stramme inn før sommeren, men slapp løs litt igjen da ferien skulle betales. Nå i august er den generelle forbruket opp igjen – særlig for dem uten boliglån.

– Og graver man litt mer er en del av denne oppgangen dessverre drevet av kredittkortbruk, sier Oftedahl.

– Så er det lett å tenke at de som ikke har boliglån også er de som er nettosparere, så de bør klare seg bra siden de ikke har blitt truffet av renteoppgangen.

Det burde være en gruppe med litt mer kontinuitet, påpeker hun.

– Men i den gruppen ligger det enda flere pensjonister, studenter og de økonomisk vanskeligstilte. Det er de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet.

– Dette er en gruppe som har veldig lite rom i sin personlige økonomi fra før. De har lite rom til å gjøre endringer, til å ta seg av det som er uforutsett.

Tallene forklares i stor grad av at sommeren kommer plutselig, og folk som ikke har så mye ekstra å rutte med har likevel veldig lyst på en ferietur. Da kommer kredittkortet frem.

– Nødt til å ta grep selv

Samtidig ligger overskuddssparingen 8 prosent under fjoråret.

– Det er det laveste nivået denne gruppen har hatt siden vi begynte å måle, sier Oftedahl.

I forrige uke kom tall fra Norsk Gjeldsinformasjon, som viser at den totale forbruksgjelden i Norge ved inngangen til september lå på 167,3 milliarder kroner. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner den siste måneden.

– I og for seg er det ikke noe galt i å bruke kredittkort, sier Oftedahl.

– Problemet er hvis dette går til rentebærende. Vi ser at når man tapper sparekontoen så er det ikke like mye igjen til å betale kredittkortregningen. Denne trenden er en urovekkende begynnelse.

– Så er tanken for dem med boliglån at det vil komme en lettelse når renten igjen går ned. Men de uten boliglån venter ikke på en lettelse, egentlig. De er nødt til å ta grepene selv, de får ikke den hjelpen de med boliglån vil få.

Hva velger de med høy inntekt?

Ved Norges Banks siste rentemøte i august besluttet sentralbanken som ventet å holde renten i ro på 4,5 prosent. Renten har nå vært uendret siden desember i fjor, og vil sannsynligvis fortsatt være det ut året.

For enkelte bransjer kan det nå begynne å vise utslag i kortbruken. Men ifølge DNBs tall gjenstår det fortsatt å peke på nøyaktig hvor.

– De som har høye inntekter, har nå strammet ganske godt inn og har funnet balansen. Men det er de som er «cash cow» i norsk næringsliv og får hjulene til å gå rundt. Når de strammer inn bare bitte litt, så får det en veldig stor effekt, sier Oftedahl.

– For eksempel innen uteliv, der står de med høy inntekt for over 50 prosent av omsetningen. Når de strammer inn er det en av grunnene til at uteliv er redusert betydelig.

Kortbruken i utelivet er nå 1 prosent under fjoråret, viser DNB-tallene.

– På en måte er det veldig positivt at de har funnet en balanse. De klarer å opprettholde overskuddssparingen. Men for norsk næringsliv vil dette være negativt. De vil merke veldig godt at denne gruppen bruker mindre penger.

– Det blir spennende å se for uteliv og kategorier innen varehandelen, hvor disse står for over 50 prosent. Hva velger denne gruppen å prioritere? Uteliv eller varehandel? Det kan få ganske store ringvirkninger.