De som ikke liker tanken på laboratorie-kjøtt, har ofte noe annet til felles

Man får dyrket kjøtt ved å ta noen celler fra et dyr og la dem vokse i en beholder. (Foto: guteksk7 / Shutterstock / NTB)

Kanskje får vi etter hvert kjøtt fra laboratoriet i butikkene. Men ikke alle vil spise det.

De som ikke liker tanken på labdyrket kjøtt, har også noe annet til felles.

Det er altså noen holdninger som henger tett sammen med det å ta avstand fra dyrket kjøtt. Det viser en studie fra University of Edinburgh. Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Appetite.

Labdyrket kjøtt er kjøtt som dyrkes frem fra dyreceller. Du kan lese mer i denne forskning.no-artikkelen fra 2022. 

Ulike spisemønstre

Rundt 1.250 personer fra USA og Tyskland deltok i studien gjennom en spørreundersøkelse. De var i snitt 47 år gamle, og det var omtrent halvparten kvinner og halvparten menn. 

Nærmere åtte av ti spiste både rødt og hvitt kjøtt. 5 prosent spiste bare hvitt kjøtt, litt over to prosent bare sjømat, fem prosent var vegetarianere og én prosent veganere. Det var også noen som ikke svarte på hvilken diett de hadde. 

Halvparten av deltakerne hadde bachelorgrad eller høyere. 

Sjekket moralen deres

Forskerne målte fem ulike grunnsteiner i deltakernes moralske syn. 

Det var omsorg for andre mennesker, samt hvilke holdninger de hadde til rettferdighet, lojalitet, respekt for autoriteter og renhet. Sistnevnte vil si å leve et naturlig liv og å vite hvor maten kommer fra.

Deltagerne skulle svare på en skala fra 1 til 5 hvor enige eller uenige de var i ulike påstander. 

Blant annet «hvor kjent er du med kunstig kjøtt?». På den ene siden av skalaen var «ikke kjent i det hele tatt; jeg har aldri hørt om det». 

I den andre enden var «jeg er veldig kjent med det; jeg leser jevnlig nyhetsartikler og holder meg oppdatert på utviklingen». 

Testet om de var villige til å spise dyrket kjøtt

Deretter leste de en kort avsnitt som bidro med nøytral informasjon om hva kunstig kjøtt er og hvordan det lages. 

Deretter ble deltakernes vilje til å teste ut dyrket kjøtt målt. 

De ble spurt om de ville prøve dyrket kjøtt, spise det regelmessig og kjøpe det i butikken hvis det koster like mye som ekte kjøtt.

De svarte også hvor enige eller uenige de var i påstandene «dyrket kjøtt er unaturlig», og «dyrket kjøtt ville vært feil uansett hvor liten risikoen er og hvor stor fordelen er».

Overraskede forskere 

Å være motstander av å bruke vold mot mennesker hang ikke alltid sammen med ønske om å spise dyrket kjøtt.

For noen var det tvert om. De fant altså ikke et tydelig skille her. Dette overrasker forskerne bak studien, i og med at dyrket kjøtt ofte blir markedsført som mer etisk enn kjøtt fra dyr. 

Flere av dem som var opptatt av å spise ren mat, hadde et negativt syn på dyrket kjøtt.

Funnene viser riktignok at noen av deltakernes negative holdninger ville blitt forandret hvis det ble mer allment akseptert. 

Forskerne mener derfor at folks moralske syn har mye å si for hvorvidt de aksepterer dyrket kjøtt. 

To av ti ville teste

Forsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO skrev i 2020 om nordmenns holdninger til blant annet kjøtt og kjøtterstatninger. 

Hun refererte til tall fra IPSOS Norske Spisefakta fra 2022. De viste at cirka halvparten kunne tenke seg å teste alger som mat. 

Tre av ti mente det samme om insekter. Dyrket kjøtt var det bare to av ti som ville prøve. 

Mente kjøtt-lignende plantemat var unaturlig

En studie forskning.no skrev om i 2021 viste at nordmenn og franskmenn er skeptiske til kjøtterstatninger laget av planter. Det vil si produktene som er laget av for eksempel soya og erter for å ligne på kjøtt. 

Noe av det de ikke likte tanken på, var hvor prosessert de kjøtt-lignende planteproduktene er. De oppfattet det som unaturlig. 

Forskerne bak denne studien så på forskjellene mellom nordmenn og franskmenn.

Mens nordmenn var mer opptatt av pris og at det skulle være lettvint, var første prioritet for franske forbrukere smak og helse, etterfulgt av at maten skulle være tilberedt lokalt og på tradisjonelt vis.

Høyt på den franske lista stod også etikk og bærekraft. At det skulle være lettvint, var de ikke så opptatt av.

Referanse: 

 Wilks, Matti., Crimston, Charlie R. og Hornsey, Matthew J. (2024).  Meat and morality: The moral foundation of purity, but not harm, predicts attitudes toward cultured meat. Appetite.