Dansebandopprør i Sverige: Ber Norge om «dansemoms»-hjelp

2 months ago 15

Söta Bror har høyere moms på konserter med dans enn på vanlige konserter. – En stor vits, sier Ole Ivars-sjefen, som vant kampen mot «dansemomsen» i Norge.

Hvis du skal se det populære dansebandet Lasse Stefanz i Sverige, vil billetten ha ulik moms avhengig av om det er lagt opp til rykking i rockefoten eller ei. Nå vil flere svenske partier endre skattesystemet.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

I Sverige protesterer dansebandmiljøet mot høyere moms på dansekonserter enn vanlige konserter.
Kritikerne kaller ordningen «diskriminerende» og «dypt urettferdig».
Sverigedemokraterna og Centerpartiet er blant partiene som vil kutte «dansemomsen».
Norge fjernet vår «dansemoms» i 2005 etter press fra blant annet Ole Ivars.
Sveriges Riksdag har i september stilt spørsmål til Stortinget om hvordan Norges moms på danseband fungerer.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Tidlig på 2000-tallet innførte Norge momsmomsMerverdiavgift eller moms er en avgift på kjøp og salg av varer og tjenester som næringsdrivende eller bedrifter krever inn fra kundene sine på vegne av staten.-unntak på vanlige konserter, men ikke «dansetilstelninger med levende musikk».

Bandsjef William Kristoffersen i Ole Ivars husker det godt.

– Det var en stor vits. Vi kunne ha forskjellige oppdrag i Oslo. På ett spillested var det sittende publikum, mens på andre siden av gaten danset folk til samme musikk. Jeg skjønte ikke det noe særlig.

Kristoffersen forteller at dansebandmiljøet sto på barrikadene før Stortinget vedtok å fjerne «dansemomsen» i 2005.

– Det ble glede i vår leir da momsen ble fjernet, sier han.

Men på andre siden av riksgrensen, pågår kampen for fullt.

Ole Ivars ble fotografert av VG utenfor Kolbotn Kulturhus i 2015, i forbindelse med at bandet skulle slutte å gi ut album. I oktober spiller bandet sin aller siste konsert med KORK i Oslo Spektrum. Fra venstre, Arne Willy Foss, Bjørn Elvestad, Arild Engh, William Kristoffersen, Ole Andreas Ødegård og Tore Halvorsen.

Debatten raser i Sverige: – Diskriminering

Hvis du skal på en popkonsert i Sverige, er momsen på billetten 6 prosent. Men hvis du skal svinge deg til et danseband blir momsen plutselig 25 prosent, fordi det regnes som et dansearrangement.

– Det er en diskriminering som ikke går an å forsvare, sier redaktør Niklas Lindh i avisen Dansbandsnytt til E24.

– Det er mange absurde konsekvenser. Du får en lavere moms hvis du ser Lasse Stefanz som sittende publikum, enn hvis de spiller opp til dans et annet sted.

I sommer signerte en rekke kjente danseband – som Larz Kristerz, BlackJack og Donnez – et opprop mot momsen, som de mener «slår hardt mot hele den svenske dansebandkulturen». De krever at all musikk skal likebehandles uavhengig av sjanger, og hvorvidt «publikum sitter, danser eller står».

Flere partier i Riksdagen ønsker nå å kutte «dansemomsen» til 6 prosent.

Avisen Dansbandsnytt var først ute med å melde om et opprop mot den svenske «dansemomsen» i juli.

Lindh i Dansbandsnytt forteller at debatten har blusset opp gang på gang de siste tiårene – uten at det har blitt endring.

– Folk har blitt sinte, men det har kun vært enkeltstående forslag fra politikere i Riksdagen. Det tas ikke på alvor, og virker som et lite drittspørsmål for politikerne, sier han.

– Hvis det nå pågår diskusjoner, er det veldig gledelig. Dette er ekte svensk kulturarv, og det er ufattelig at politikerne kan tillate at diskrimineringen fortsetter i tiår etter tiår.

Sverigedemokraterna: – Den svenske kulturarven

De svenske partiene Sverigedemokraterna og Centerpartiet bekrefter overfor E24 at de ønsker å kutte momsen, mens Moderaterna skriver at de ønsker «et mer enhetlig momssystem, der danseband og annen kultur beskattes likt».

– Dansebandkulturen er en del av den svenske kulturarven. Det er skatteteknisk urettferdig at dansebandarrangementer ikke omfattes av den reduserte kulturmomsen, skriver Sverigedemokraterna til E24.

– Vi synes helt enkelt at det er både urimelig og urettferdig, skriver Centerpartiet.

Det svenske partiet Sverigedemokraterna, her ved partileder Jimmie Åkesson, ønsker å kutte momsen på danseband-konserter til 6 prosent, i likhet med vanlige konserter.

Lederen av fagforeningen Musikerförbundet, Karin Inde, har store forventninger til at politikerne vil «endre denne urettferdigheten så fort som mulig».

– Vi er mange som har jobbet hardt for dette lenge, og endelig merker vi at det rører på seg, skriver Inde til E24.

Hun kaller dagens situasjon «dypt diskriminerende».

– Det er en ordning som selvfølgelig også påvirker bandenes økonomi. Arrangørenes inntekter presses, og dermed også musikernes og artistenes lønn, skriver Inde.

Riksdagen har stilt spørsmål til Stortinget

I september stilte Sveriges Riksdags utredningstjeneste spørsmål til Stortingets utredningsseksjon om Norges moms på danseband. Det viser dokumenter fra Finansdepartementet, som E24 har fått innsyn i.

Riksdagen er Sveriges lovgivende forsamling.

Dokumentene viser at svenskene er usikre på avgrensningen mellom konserter og dansekonkurranser på den ene siden, og offentlige dansearrangementer på den andre.

Riksdagen har til og med oversendt en egen rapport om temaet, med tittelen «Juridiska aspekter på moms och danseband».

E24 har fått innsyn i Riksdagens danseband-rapport gjennom Finansdepartementet.

Finansdepartementet skriver i et svar til svenskene at både konserter og «dansetilstelninger med levende musikk» er unntatt fra merverdiavgiftsloven i Norge.

Slik har det ikke alltid vært.

Norge fjernet momsen etter Ole Ivars-press

Da Norge innførte en ny momsordning i 2001, ble det gjort unntak for blant annet teater, opera, kino, gallerier og konserter, men ikke «dansetilstelninger med levende musikk».

Systemet ble endret fra 1. januar 2006, etter at blant annet Ole Ivars-sjef William Kristoffersen kalte det «diskriminerende» og «urettferdig».

– Jeg kan ikke huske at noen faktisk betalte danseband-moms i Norge, men at vi var engstelige for at det skulle bli strengere. Vi regnet med at det skulle bli vanskeligere å få jobber, forteller Kristoffersen.

På den tiden spilte Ole Ivars mye på lokale forsamlingshus på bygda, der idrettslag, sangkor og korps arrangerte dans for å skaffe inntekter til driften.

– Plutselig måtte helt alminnelige mennesker som drev dugnad stått til ansvar for å innbetale moms. De kviet seg litt og var redde for å bli ansvarlige. Det er aldri et hyggelig brev fra det offentlige når de skal ha inn penger. Det er mer papirarbeid for arrangørene, og mer å passe på for hvert enkelt band.

William Kristoffersen er bandsjef, bassist, tekstforfatter og komponist i dansebandet Ole Ivars. Bandet, som ble startet på Hamar i 1964, har gitt ut over 50 album og vunnet en rekke Spellemannpriser.

– Vaktene får et kjempeproblem

En typisk dansefestival er en blanding av konsert og dans, mener Kristoffersen. Særlig den yngre garde kaller det bare «konsert».

– Hele skillet blir litt tullete, sier Ole Ivars-sjefen.

– De store dansefestivalene siden 2001 har vært like mye konsert som dans. Det står alltid 2–300 folk foran som synger og kan tekstene godt, mens det danser en hel del mennesker bakerst i teltet.

Ole Ivars har utviklet seg til å bli mer et konsertband enn et danseband, forteller han.

– Vi spiller mye på kulturhus. Før var vi ikke kulturelle nok, men nå er vi inne i varmen. Vi liker det godt, fordi folk er våkne og det ikke er halvrølpete.

– Men vaktene får jo et kjempeproblem når noen reiser seg for å danse. Det har skjedd flere ganger at enkelte ikke klarer å styre seg, og tar med seg damen for å danse. Da har det så vidt blitt dans fordi danserytmen ble for fengende, fortsetter han lattermildt.

Det populære bandet, som ble startet i 1964, legger opp i slutten av oktober, med en siste konsert i Oslo Spektrum sammen med Kringkastingsorkestret (KORK).

– Det blir ikke dansing den kvelden, men sittende publikum, avslutter Kristoffersen.

Read Entire Article