Blivakker-gründeren ønsker seg flere menn

Da kosmetikkjeden skulle ansette to butikkmedarbeidere var 1050 av 1053 søkere kvinner.

KUN ÉN MANN: I Blivakkers innkjøpsteam på 13 personer er det 12 kvinner. Gründer Einar Øgrey Brandsdal ønsker seg flere menn. Foto: Jim Rune Bjorvand / Fædralandsvennen

«Ja, du leser rett. Vi oppfordrer mannfolk til å søke hos oss».

Det skriver Blivakker-gründer Einar Øgrey Brandsdal på Linkedin.

Dagen før luftet Nordea-topp Robert Næss sin frustrasjon om nesten ingen kvinnelige søkere på to stillinger i Bergen.

– Hvorfor vil ikke kvinner ha de mest spennende jobbende i finans, lurte investeringsdirektøren på.

Brandsdal låner formuleringen.

– Hvorfor vil ikke menn ha de mest spennende jobbene innenfor e-handel og kosmetikk?

– Ja, hva tror du?

– Det er nok mange menn som lar være å søke bare fordi det handler om kosmetikk, sier han.

– Det handler om tall

Det Brandsdal viser til er søkerbunken til to nylig besatte stillinger som butikkmedarbeider. Butikkene på Strømmen og Ski storsenter fikk til sammen 1053 søkere.

Kun tre av dem var menn, bekrefter byrået som tok imot søknadene.

Brandsdal går med på at det er naturlig med flest kvinnelige søkere til stillinger i Blivakker-butikkene, selv om han fremholder at jobben alt i alt handler om salg.

– Men menn er kanskje ikke så motivert av å lære seg om sjampo, hudkremer og så videre.

Til stillingene som Blivakker nå har ute, som innkjøper på hovedkontoret, er Brandsdal klar på at det slett ikke er viktig med noen personlig interesse.

– De som har søkt på tilsvarende jobber opp gjennom har ofte skrevet ting som at de elsker produktene våre. Det er hyggelig, men det avgjør ikke om du er en god innkjøper. Innkjøp handler om tall, forhandlinger og å lage prognoser for å nevne noe, sier han.

Det er mange mannlige innkjøpere i norsk handelsbransje, men de søker seg sjeldent til Blivakker, forteller gründeren.

– Blant 13 personer i innkjøpsavdelingen vår er det én mann.

På hovedkontoret under ett anslår han at det er en kvinneandel på rundt 70 prosent.

Ønsker seg mangfold

Årsaken til at Brandsdal nå oppfordrer menn til å søke handler om balanse, forteller han.

– Hvis det blir bare kvinner eller bare menn – eller bare yngre eller bare eldre – så kommer du til slutt til et punkt hvor du må ha en annen dynamikk i gruppen.

– Betyr det at menn blir favorisert til stillingene dere nå har ute?

– Nei, vi skal ha de beste uansett. Men jeg er sikker på at det er mange dyktige menn der ute. Og noen ganger må man passe på at man ikke ender opp med altfor like mennesker i en gruppe. Det er bra med mangfold.

– Ingen som helst effekt

Å jakte kjønnsbalanse i tro på at det vil gi bedre resultater, er det ingen forskning som understøtter, forteller Anne Grethe Solberg.

Hun er forsker ved AFI – arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

– Overbevisningen om at mangfold fører med seg økt innovasjon og bedre beslutninger faller på stengrunn når man måler arbeidsinnsats og egenevaluering. Det har ingen som helst effekt.

Der kjønnsbalansen kanskje kan ha en betydning er på arbeidsmiljøet, forteller hun. Blant annet er sykefraværet noe lavere i kjønnsbalanserte bedrifter.

– I tillegg har det noe å si på omdømme og attraksjon. Mangfold tiltrekker seg flere og andre typer kunder. Man blir også mer attraktiv som investeringsobjekt.

At Nordea og Blivakker sliter med svak kjønnsbalanse i rekrutteringen, tror Solberg at handler om oppfatninger av arbeidsmiljøet.

– For å få kvinner til å søke seg til sterkt mannsdominerte miljøer, må man rekruttere på helt bestemte måter. Og når det gjelder Blivakker kan det være slik at menn assosierer selskapet til et kvinnedominert miljø som de foretrekker ikke å bli forbundet med.

Oslomet-forskeren har løsningen klar til Brandsdal.

– Hvis han virkelig er på jakt etter kjønnsbalanse, så ville det helt sikkert vært lurt å skifte navn.