Spår dyster fremtid for private barnehager: – Blir slaktet

Norlandia-direktøren er lei av at private barnehager blir beskrevet som pengemaskiner, og sier det er urimelig å forvente at rike eiere skal sponse staten.

Kristin Voldsnes (til høyre) mener det er en myte at det er mye penger i barnehagene. Her sammen med Karita Bekkemellem. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Det er en sektor som det verserer mange myter rundt. Mange tror at det er så mye penger i sektoren vår, men det er jo knyttet til eiendom.

Norlandia-direktør Kristin Voldsnes er lei av fokuset på hvor mye penger rike barnehageeiere har tjent de siste 20 årene. Nå rister hun på hodet når hun beskriver regjeringen, som hun mener ønsker å avkommersialisere norske barnehager.

– Hvorfor skal det være annerledes for barnehager enn de andre delene av næringslivet?, spør hun retorisk.

Voldsnes og NHO GeneoNHO GeneoNHO Geneo er landsforening for helse-, velferd- og oppvekstsektoren.-leder Karita Bekkemellem vil ha fokus vekk fra rike eiere, og over til den trange barnehageøkonomien som de forteller tynger sektoren i dag.

– Driftsmarginene hadde aldri vært dårligere i enn de var i 2022. Og nå er det enda dårligere. Og nå skal de skyve ansvaret enda mer over til kommunene, der vi ser skolenedleggelser og alt det de sliter med, sier Bekkemellem.

Hun sparer ikke på kruttet når hun beskriver det hun mener blir konsekvensene av barnehageforliket som ble vedtatt i november.

– Denne sektoren kommer til å blø. Så min bekymring er rett og slett at dette her har ikke Norge råd til å gjøre. Det er blitt en ideologisk kamp der jeg er redd for at de private barnehagene blir slaktet og at full barnehagedekning forsvinner, sier Bekkemellem.

Skulle styrke, men svekker

I november ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus enige om et barnehageforlik.

I forslaget, som har vært på høring, finner man følgende formulering:

«Regler om tilskudd til private barnehager skal særlig legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk.»

Norlandia-direktøren mener det nye forliket vil gå utover barna i barnehagen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Selv om dette kan se ut som et grep som sikrer likebehandling mellom kommunale og private barnehager, mener Norlandia tvert om at den svekker likebehandlingen.

I sitt høringssvar skriver de at de tror kommunene vil bruke dette handlingsrommet til å skjevfordele støtten til kommunale og private barnehager.

– De vil faktisk avkommersialisere. Noe av suksessen med Velferds-Norge det er nettopp private barnehager. Det har ført til karriereutvikling. I 2018 var ikke lenger barnehagelærere en lavlønnsgruppe i offentlig sektor, sier Voldsnes.

– Er dere bekymret for at dere ikke skal ha råd til å drifte?

– Ja, med de bemanningsnormene som er i dag, så har ikke private råd til å drifte hvis det skal bli enda større grad av at kommunen deler penger ut ifra sitt eget skjønn, sier hun.

Kan ikke forvente mer av rike eiere

– Dere har jo eiere som har tjent godt på barnehagedrift. Er det urimelig å spørre dem om å spytte inn litt penger?

– Jeg forholder meg til de driftsutgiftene og de driftsinntektene vi har. Eierne har jo ikke noe med driften å gjøre på den måten. Loven sier at det skal være likebehandling mellom privat og kommunale barnehager, det er det ikke i dag, sier Voldsnes.

E24 og Utdanningsnytt har i en artikkelserie fortalt hvordan over 200 nordmenn har tjent millioner på salg av barnehager.

Norlandia-barnehagene er eid av brødrene Roger og Kristian Adolfsen, gjennom selskapet Norlandia Drift AS. E24 og Utdanningsnytt har tidligere skrevet om hvordan Adolfsen-brødrene gjennom Pioneer Property Group solgte 170 barnehageeiendommer i Norge, Sverige og Finland til australske Whitehelm Capital for 2,7 milliarder kroner. Eiendommene forvaltes av selskapet Kinland som senere har blitt kjøpt av det tyske investeringsselskapet Patrizia.

EIERBRØDRE: Kristian og Roger Adolfsen har tjent gode penger på å selge barnehageeiendommer. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Voldsnes sier det er et feilspor å se for seg at eierne skal subsidiere driften.

– Investorer som har investert, de vil også ha noe igjen for pengene sine.

– Er det urimelig at de spytter noe av det de har tjent, tilbake i driften?

– Kommunen bestemmer hva vi skal levere, og hvor mye penger vi får. Og da kan det ikke være sånn at investorer skal gå inn og dekke et underskudd og sponse staten, sier Voldsnes.

– Og det er jo det som gjør at hele denne sektoren her blir veldig spesiell næringspolitisk, skyter Bekkemellem inn.

– Så hva ønsker dere konkret da? Er det større tilskudd?

– Vi ønsker en likebehandling av barn i norske barnehager. Like forutsetninger på privat og offentlig side for å gi barna det beste tilbudet, og likeverdig kvalitet. Og da er det utrolig viktig at man ser på dette i en helhet og ikke splitter og polariserer, sier Voldsnes.