For halvannet år siden fikk Kristin Daly diagnosen lungekreft. Hun forteller at hun aldri har røkt, bortsett fra å ha prøvd et trekk da hun var elleve år.
Kreften ble oppdaget ved en ren tilfeldighet, da hun skulle ta CT for noe annet.
Saken oppsummert
- Kristin Daly (62) fikk diagnosen lungekreft etter en tilfeldig oppdagelse under en CT-skanning.
- Over 3300 nordmenn ble rammet av lungekreft i 2023. Kreftforsker Åslaug Helland understreker at tidlig oppdagelse er viktig for effektiv behandling.
- Daly gjennomgikk blant annet robotkirurgi for å fjerne en seks centimeter stor svulst og lymfeknuter, etterfulgt av cellegift og andre medisiner.
- Hun er i dag kreftfri, men må gjennomgå regelmessige undersøkelser.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Det var flaks for meg at det skjedde, hvis ikke hadde jeg kanskje ikke sittet her i dag, forteller Kristin Daly (62) til TV 2.
Hun forteller at CT-bildene avslørte en flekk på lungen hennes.
I 2023 ble over 3300 nordmenn rammet av lungekreft, ifølge Kreftforeningen. Samme år var det litt flere enn 2200 som døde av denne sykdommen, forteller kreftforsker og professor Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus.
– Det har heldigvis skjedd store fremskritt, men det er fortsatt en alvorlig diagnose, sier kreftforskeren.
– Jeg fikk sjokk
Daly forteller at legene ville se om flekken de så på bildene skulle bli bedre, så hun måtte vente et par måneder før hun tok en ny CT.
– Så ringte de og sa at den ikke var blitt noe annerledes, og de sa at jeg måtte inn i et pakkeforløp.
– Skjønte du da at det var lungekreft?
– De mistenkte sikkert det, men jeg skjønte ikke det da. Jeg tenkte: «Okei, vi må finne ut hva dette er for noe».
Hun måtte gjennom en rekke undersøkelser, og da hun kom inn til legen fikk, hun beskjed om å sette seg ned.
– Så sier legen: «Du har en stor, ondartet svulst i lungen, den er seks centimeter». Jeg vet jo ikke hva som er stort til svulst å være, sier hun.
– Jeg fikk sjokk bare av å se det for meg, fortsetter hun.
Hun ble operert og skryter av behandlingen hun har fått.
– Helsevesenet på kreft er helt fantastisk. Jeg er operert med robotkirurgi, det er faktisk innmari kult, forteller hun og fortsetter:
– De opererte bort svulsten og noen lymfeknuter.
Etter det ventet flere runder med cellegift.
– De fant ut at det var «noe dritt» i de lymfeknutene som hadde ligget nærmest, så da ble det noen runder med cellegift og ett år på noen nye medisiner som har fungert veldig bra.
Hun forteller at hun valgte å ikke søke for mye på nettet rundt egen sykdom. Hun forholdt seg til legene og beskjedene hun fikk der:
– Legen sa: «det er ikke spredning», og det var det jeg hørte. Og jeg tenkte: «ikke spredning, ikke spredning».
– Store framskritt
Lungekreft er en alvorlig sykdom og rammer flere tusen nordmenn hvert år.
– Det er klart at det har mye å si at det blir oppdaget tidlig, som hos Kristin, sånn at man kan tilby en behandling som skal gjøre pasienten frisk, forteller kreftforsker Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus.
Hun forklarer at det nå er en prosess i Norge med å forsøke å få i gang en screening mot lungekreft.
– Og da er det de som har høyest risiko – altså de som har røkt masse – som skal inviteres til en screening. Det er snakk om en såkalt lavdose CT, for å oppdage det tidlig nok til at man kan bli kvitt det.
Daly vet ikke årsaken til at nettopp hun ble rammet av denne alvorlige sykdommen. Hun har utelukket eksponering for asbest og radongass, som blir pekt på som mulig årsaker.
Flere enn før overlever
Når det gjelder forskningen på lungekreft forteller Åslaug Helland at det har skjedd store framskritt.
– Man skjønner mye mer i dag av biologien til kreftcellene, hvordan kreftsykdommen utvikler seg. Og mye av det skyldes forandringer i genene, i enkeltceller – altså ikke i hele kroppen.
I en celle i Kristins lunge skjedde det en forandring ved en tilfeldighet. Så vokste den og fikk lov til å utvikle seg, forklarer Helland.
Hun sier videre at man ved å forstå det, har klart å utvikle medisiner for mange av undergruppene.
Nå begynner unge å røyke sigaretter igjen
Lungekreft er som en «sekk» med veldig mange forskjellige sykdommer som har ulike kjennetegn, fortsetter hun.
Helland påpeker at de fleste lungekreftpasientene har røkt, og at de derfor har mange genforandringer i kreftcellene sine.
Det brukes blant annet immunterapi, celleterapi, vanlig cellegift, og flere forskjellige typer målrettet behandling for kreftformen.
Mange pasienter kan ha god nytte av immunterapi: en behandlingstype som brukes for ulike kreftformer, og som skal få kroppens immunsystem til å angripe kreftceller.
Det er dog ikke alle som oppnår like god effekt, og i dag vet vi ennå ikke nok om hvem som vil ha kjempegod nytte av immunterapi og hvem som ikke vil ha det, sier forskeren.
– Så vi trenger mer forskning for å finne mer ut av det.
Reflekterte mye
Kristin Daly er nå selv styremedlem i Lungekreftforeningen. Hun er i dag kreftfri, men må til undersøkelse omtrent hvert halvår.
Hun forteller at hun har gjort seg mange tanker underveis.
– På det sykeste, da jeg holdt på med cellegiften, så var det ikke så mye annet enn å overleve og ligge på sofaen og lese bøker. Og jeg var så glad for at jeg orket å lese, jeg slukte krimbøker.
Etter hvert klarte hun å komme seg litt opp av sofaen og hun forteller at hun reflekterte mye. Som utdannet coach tok hun i bruk mentale verktøy.
– Jeg jobbet med å finne ut: «Er jeg meg selv fremdeles? Hvordan er min identitet nå? Er målene mine annerledes? Har jeg andre verdier? Hva er viktig for meg nå?». Det var veldig nyttig. Og skriv dagbok! Det tror jeg er mitt beste råd.