3 hours ago
3
Den siste tiden har TV 2 fortalt flere historier fra norske barnehager.
Andrea var så presset på jobb at hun ble utbrent. Nova ble så skremt av det hun så i praksis, at hun ga opp yrkesdrømmen.
I arbeidet med disse sakene har TV 2 også vært i kontakt med rundt 20 andre barnehageansatte.
De har mye på hjertet, men tør ikke snakke om arbeidshverdagen offentlig.
Nå ønsker tre av dem å utdype hvorfor:
– Jeg er redd for represalier fra ledelsen dersom jeg er ærlig og uttaler meg offentlig om de faktiske forholdene ansatte står i hver eneste dag, sier en kvinne fra Oslo.
Hun har jobbet som barnehagelærer siden 2016. TV 2 kjenner kvinnens identitet.
Utdanningsforbundet er bekymret og mener at det er en utbredt fryktkultur blant ansatte i norske barnehager.
Dette avvises av de to største kommunene og Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
– Svært alvorlig
Toril Reehorst Kalsås i Utdanningsforbundet forteller at hun har bekymret seg for ytringskulturen til de ansatte lenge.
– Er det en utbredt fryktkultur?
– Ja. Jeg oppfatter at det sitter veldig langt inne for altfor mange å ytre seg.
Kalsås forteller at hun har blitt gjort kjent med mange eksempler som organisasjonstillitsvalgt i Bergen.
Nylig var hun i kontakt med en ansatt som ble frarådet å møte opp i demonstrasjon for bedre bemanning i barnehagene.
– Mange blir pålagt et ansvar for å trygge foreldre og få alt til å se bra ut utad, som igjen skaper en frykt for å ytre seg. Andre har forsøkt å heve stemmen, men så blir de møtt med kritikk.
Hun ser svært alvorlig på tilfeller der saklig kritikk fra ansatte blir møtt med represalier fra arbeidsgiver.
– Slik skal det ikke være. Følelsen av å ikke kunne ytre seg om hvordan ting er, legger en ekstra bør til følelsen av utilstrekkelighet og presset som barnehageansatte allerede er ekstremt utsatt for, sier Kalsås.
Hun mener også foreldre har rett til å vite hvordan situasjonen er der barna tilbringer mye tid.
– Det er skremmende at det blir lagt lokk på overfor foreldre, sier hun.
Skjult
Norske barnehager står nå i en trippelkrise.
Ansatte har det høyeste sykefraværet av alle yrker, mange velger å slutte i jobben og barnehagelærerutdanningene sliter med rekruttering.
Årsakene til at ansatte synes det er vanskelig å snakke om utfordringene, er sammensatte.
– Jeg bor på en liten plass, så «alle» vet hvilken barnehage jeg jobbet i. Selv om det ikke er selve barnehagen det er fokus på, er det naturlig at det kan komme reaksjoner fra kolleger, leder og foreldre.
Det forteller en 37 år gammel kvinne fra Trøndelag, som også ønsker å være anonym.
– Jeg er også redd for å skremme bort potensielle barnehagelærere. Vi skriker jo etter dyktige fagfolk, og barna fortjener å ha de sammen med seg. Men i et større antall, uten tvil.
I lukkede grupper i sosiale medier deler mange ansatte historier fra arbeidshverdagen. Mange velger å ha skjult identitet.
En større utfordring
Barnehageansatte er ikke alene om å oppleve at rommet til å ytre seg er innskrenket.
Under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben.
Det viser en undersøkelse gjennomført av Fafo med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
Bare én av tre opplever at de kan snakke om arbeidsvilkår. Samtidig mener to av ti ledere at ansatte ikke bør ytre seg offentlig om fag.
Dette sier loven
Utdanningsforbundet i Drammen merker også at ansatte kvier seg for å snakke om opplevelsene i egen barnehage.
– Det er veldig synd. Ytringsfriheten står veldig sterkt, men det tror jeg ikke alle er klar over, sier barnehagelærer og hovedtillitsvalgt Kari Coventry.
Nylig skrev hun og Kalsås et debattinnlegg i Utdanningsnytt der de minnet om at paragraf 100 i Grunnloven beskytter retten til å uttale seg.
– Alle forsøk på å kneble denne retten ved å vise til lojalitetsplikt og omdømmebygging er urimelige, sier Coventry.
– Men kan ikke kritisk omtale av arbeidshverdagen også gi en slagside, der foreldre blir utrygge på barnas vegne eller barnehagen fremstår mindre attraktiv?
– Det beste er å lufte bekymringene med kollegene og styrer først, for å forsøke å komme frem til en felles forståelse. Det må det være rom for, og det må oppleves som trygt, sier Kalsås.
– Ikke fryktkultur
Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for kvaliteten på barnehagetilbudet – både private og kommunale.
TV 2 har spurt de to største kommunene om de opplever at det er en fryktkultur og om hvordan de jobber for å sikre ansattes ytringsfrihet.
– Vi er svært opptatt av en god meldekultur. Ansatte skal være trygge på at de kan melde ifra, og vi oppfordrer dem til å gjøre det, skriver byråd Daniel Hägglund (Frp) for barnehage og skole i Bergen kommune i en epost til TV 2.
Han hyller at flere barnehagestyrere og -ansatte har tatt opp utfordringer i media den siste tiden.
– Det er viktig at vi blir kjent med utfordringer som oppstår i barnehagene våre, slik at vi kan ta tak i dem.
Byråd for utdanning i Oslo kommune, Julie Remen Midtgarden (H), sier at de nylig gjennomførte en kartlegging av ytringsfrihet i kommunen.
– Den viser heldigvis at de fleste ansatte i bydelene, som har ansvar for barnehagene, ikke opplever at det er en fryktkultur. Det er viktig både for den enkelte og for å sikre en opplyst offentlig debatt, skriver hun i en epost.
Både byråden i Oslo og i Bergen viser til at kommunen har et eget system for å melde avvik, som de oppfordrer barnehageansatte til å bruke.
– Kjenner oss ikke igjen
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager.
– Vi er ikke kjent med at det er en utbredt fryktkultur i barnehagesektoren og kjenner oss heller ikke igjen i bildet som tegnes, sier Marius Iversen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt.
PBL opplever at de private barnehagene er opptatte av å få tilbakemeldinger og innspill.
– Vi forutsetter at det er minst like stor takhøyde for å ytre seg om forhold på arbeidsplassen for ansatte i barnehager som i arbeidslivet for øvrig.
Samtidig sier han at PBL forutsetter at ansatte tar opp spørsmål internt og med sin leder, før de eventuelt ytrer seg kritisk om forhold i barnehagen i offentligheten.
Beskytter arbeidsgiveren
En annen barnehageansatt forteller at hun ikke ønsker å stille til intervju med navn og bilde av hensyn til tidligere arbeidsgiver.
– Jeg vil ikke sette barnehagen i et dårlig lys. Jeg har inntrykk av at mine ledere har gjort så godt de kan, men at forutsetningene for forsvarlig drift ikke er til stede, sier kvinnen fra Bergen.
Hun mener det er bemanningsnormen, som fastsetter hvor mange barn én ansatt kan ha ansvar for, som er problemet.
– Den ser i teorien fin ut, men i praksis så er det i beste fall kun et par timer om dagen at den er oppfylt, sier hun.
Coventry i Fagforbundet viser til viktigheten av at ansatte tør å bidra i debatten.
– Det er så viktig at de ansatte uttaler seg om arbeidshverdagen på godt og vondt. Det er utrolig mye bra som skjer i norske barnehager, men det er også store systemutfordringer som må tas tak i, sier hun.
English (US)