– Vi er bekymret over den diskriminerende praksisen med å ta opp studenter utelukkende basert på nasjonalitet i stedet for faglige kvalifikasjoner.
Det skriver den kinesiske ambassaden i Norge i en e-post til NRK. Reaksjonen kommer etter at Universitetet på Svalbard (UNIS) sier nei til kinesiske studenter.
Det nye regelverket ble iverksatt nylig, etter interne vurderinger ved UNIS.
Forklaringen fra UNIS er at de nettopp ikke ønsker å stigmatisere enkeltpersoner på bakgrunn av nasjonalitet.
De mener at det kan bli problemer når studentene drar på feltarbeid. Da har det vært brukt fartøy som tilhører den norske stat, som Sysselmesterens fartøy Polarsyssel. Eller de drar på bedriftsbesøk, for eksempel til Svalsat.
MS «Polarsyssel» er tjenestefartøyet til Sysselmesteren, Norges regjerings øverste representant på øygruppen. Det har tidligere vært benyttet også i forbindelse med feltarbeid.
Foto: Marcos Porcires– Grunnløse spekulasjoner
Ifølge UNIS er det altså i feltarbeid problemene kan oppstå. De kinesiske studentene kan ikke være med.
– Og da står det en person igjen på kai mens resten drar ut. Det er svært stigmatiserende.
Det sier Fred Skancke Hansen, direktør for HMS og kvalitet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Derfor vil de ikke ta imot personer med kinesisk pass.
– Vi vurderer at de nye begrensningene gir den mest rettferdige og forutsigbare behandlingen av studentene, sier Skancke Hansen.
– Dette er ikke et resultat av interne sikkerhetsvurderinger, men en vurdering basert på faglig kvalitet og ønsket om likeverdig behandling av alle studenter. Det sier direktør for HMS og kvalitet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Fred Skancke Hansen.
Foto: UnisDette mener den kinesiske ambassaden skader Norges omdømme og interesser.
– Vi håper norske myndighetene vil innta et rettferdig og objektivt syn på Kina, og slutte å komme med grunnløse spekulasjoner. De må slutte å spre panikk og å oppgi selektive og diskriminerende retningslinjer mot kinesisk personell, inkludert forskning i Arktis, skriver Kinas ambassade til NRK.
Sigrun Aasland (Ap) er minister for forskning og høyere utdanning. Hun sier Norge skal både skal jobbe for økt samarbeid med Kina og samtidig ta sikkerhetsproblemer som kan følge på alvor.
Foto: Per-Ivar Kvalsvik / NRKRegelverk kan gi flere nei
NRK har spurt flere universitet og høgskoler om hvilken praksis dere har knyttet til studenter med kinesisk pass.
Ingen sier per nå nei. Ingen har restriksjoner som er like strenge som ved UNIS.
Men et regelverk med navn eksportkontroll-lovverket, gjør at flere kan måtte følge etter for enkelte studier og forskningsarbeid. Og da ikke bare overfor studenter fra Kina.
Slik svarte de ulike studiestedene:
Amanda Pedersen Giske / NTB
Universitetet i Oslo
– Vi avviser ingen studenter automatisk for opptak på bakgrunn av statsborgerskap, og ønsker generelt kinesiske studenter velkommen. En mindre del av forskningssamarbeid og deling av kunnskap og teknologi er relevant for eksportkontrollregelverket, og når studenter fra, for eksempel Kina, søker seg til disse fagene eller prosjektene blir det gjort konkrete vurderinger, sier rektor Svein Støle.
Rebekka Ellingsen
UiT Norges arktiske universitet
– Praksis er at alle kan søke bachelor- og masterstudier, med ett unntak: På masterprogrammet Aerospace Engineering gir vi ikke tilbud til søkere fra Iran, sier prorektor Rikke Gürgens Gjærum.
Årsaken er regelverket som gjør at visse tjenester og teknologi ikke kan eksporteres uten lisens fra myndighetene.
På doktorgradsnivå har UiT noen begrensninger knyttet til tematikk det kan forskes på.
Marit Hommedal
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen har retningslinjer basert på det samme regelverket. Det har betydning for enkelte opptak på masternivå.
– Disse retningslinjene gjelder ikke for bachelorstudenter, men kan påvirke opptak og vurdering av søknader til studier innenfor bestemte emner eller fagområder.
Det skriver kommunikasjonsansvarlig Ole Friele, tydelig på at statsborgerskap alene ikke er avgjørende.
Gorm Kallestad / NTB
NTNU
– Vi ingen restriksjoner basert på statsborgerskap for våre grunn- og masterstudier. Det er heller ingen kjente rutiner som gir særskilte vurderinger for nasjonalitet i opptaksprosessene. For opptak til ph.d.-programmer kan det være aktuelt med vurderinger knyttet til eksportkontroll, avhengig av fagområde og forskningsinnhold, sier enhetsleder for opptak og internasjonale relasjoner, Elena Loeng.
På samme tid opplever norske folkehøgskoler rekordmange søkere fra Kina. De har regler for hvor mange utenlandske elever de kan ta inn. Men de har ingen restriksjoner knyttet til enkeltland, som Kina.
– Vi har selv oppmerksomhet rettet mot dette. Vi har hatt kontakt med myndighetene om dette.
Det sier Anne T. Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, til NRK.
– Vi har også gjort skolene oppmerksomme, men de må selv vurdere om de som søker er reelle søkere og i den aktuelle aldersgruppen. Det er ikke bare ungdommer som søker, men også godt voksne. Vi erfarer at skolene gjør greie vurderinger av dette, sier hun.
Norge skal prioritere forskning med Kina, men ...
På Svalbard bekrefter Sysselmesteren at de ikke tillater kinesiske studenter om bord på beredskapsfartøyet Polarsyssel fordi Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med Kina.
KSAT opplyser at de gjør sikkerhetsvurderinger i hver enkelt situasjon.
KSATs satellittstasjon på Svalbard, SvalSat, brukes blant annet til klimaovervåkning.
Foto: KSATMinister for forskning og høyere utdanning i Norge, Sigrun Aasland (Ap), sier til NRK at det er institusjonenes ansvar å gjøre gode risikovurderinger og etterleve gjeldende lovkrav.
Senest i fjor signerte Norge en avtale med Kina om tettere klimasamarbeid. Aasland sier at Kina er et prioritert samarbeidsland innen utdanning og forskning. Det gjelder også forskning på Svalbard.
Men:
– Kunnskapssamarbeid med Kina reiser samtidig både sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger, sier Aasland.
For samtidig har både danske og norske etterretningstjenester (PST) advart mot at kinesisk forskning i Arktis og på Svalbard kan brukes til militære formål.
Den kinesiske etterretningsloven kan gi myndighetene i Kina rett til å innhente informasjon fra selskaper og individer. Det innebærer blant annet at de kan hente ut informasjon fra telefonene til kinesiske studenter.
Universitetssenteret på Svalbard både har og har hatt internasjonalt forskningssamarbeid med Kina, blant annet knyttet til nordlysobservatoriet.
Foto: NRK– Viser myndighetenes uro for Svalbard
Marc Lanteigne er professor i statsvitenskap ved UiT, og ekspert på Kinas arktiske interesser. Han er ikke overrasket over at UNIS tar dette grepet nå, og viser nettopp til advarslene fra PST fra i fjor.
– Norske myndigheter har blitt stadig mer bekymret for Svalbards juridiske og sikkerhetsmessige status. Det er fordi Arktis generelt blir stadig mer militarisert og fordi faren for datainnsamling, som både kan brukes sivilt og militært, øker.
Marc Lanteigne er professor og ekspert på Kinas arktiske interesser.
Foto: Inghild Evanger Eriksen / NRKHan sier kinesiske myndigheter sannsynligvis vil tolke avvisningen av kinesiske studenter som nok en norsk taktikk for å holde kinesiske statsborgere borte fra Svalbard.
– Kina har blitt bekymret for at Norge, inkludert gjennom Svalbardmeldingen, forsøker å svekke Svalbardtraktaten og utøve mer direkte kontroll over øyene. Denne siste beslutningen fra UNIS vil bare forsterke dette inntrykket.
Han mener beslutningen universitetet har tatt gjenspeiler en økende uro hos norske myndigheter.
Kinesisk tilstedeværelse på Svalbard
Kina, som er en selverklært «nær-arktisk»-stat, har i dag tilgang til å drive med egen forskning på Svalbard. Det gjør de i all hovedsak i Ny-Ålesund.
De siste årene har kinesisk tilstedeværelse på Svalbard vært problematisert både nasjonalt og internasjonalt.
- Den kinesiske ambassaden ble kalt inn på teppet etter en markering i Ny-Ålesund, der en kvinne poserte i kinesisk militæruniform.
- I vår ga norske myndigheter beskjed om at de vil fjerne to løvestatuer utenfor et bygg som brukes av kinesiske forskere i Ny-Ålesund.
- Den amerikanske kongressen har sagt at Kinas forskning i Arktis kan styrke Folkets frigjøringshær (PLA).
- PST har også registrert flere kinesiske forsøk på å kjøpe eiendom på Svalbard, noe som er pekt på som forsøk på å styrke Kinas posisjon og handlingsrom i Arktis.
- PST har også advart mot at kinesiske fartøy kan bli brukt som spionskip.
Kaller spionasjeanklager grunnløse «trusselfortellinger»
Den kinesiske ambassaden kaller advarslene grunnløse.
– I de senere år har norske sikkerhetsmyndigheter fremmet grunnløse «Kina-trussel»-narrativer, noe som har forstyrret normalt samarbeid innen forskning og utdanning. Vi har uttrykt vår misnøye med dette flere ganger, skriver den kinesiske ambassaden til NRK.
Videre skriver de at Kina aktivt jobber for økt samarbeid innen vitenskap og teknologisk innovasjon i Arktis.
– Kina har alltid deltatt i arktiske spørsmål med respekt, samarbeid og bærekraft som prinsipper. Kinesiske forskere samarbeider aktivt med internasjonale kolleger på Svalbard for å møte globale utfordringer som klimaendringer.
Publisert 29.07.2025, kl. 20.56