Spontan sommerlykke

Prosjekt sommerferie: Excel-arket er ferdigfylt med budsjett, pakkeliste og detaljerte dagsplaner. Alt er planlagt – fra utflukter til antall mellommåltider. Selv når vi har fri fra hverdagen, har vi satt på alarmen.

Er vi blitt for trygghetssøkende – kanskje litt kjedelige og fantasiløse – i jakten på den perfekte ferien? Når ble sommerferie et prosjekt – og ikke bare fri?

Tenk om du i stedet for å fylle hvert sekund med planlagte aktiviteter gir deg selv rom til å gå deg litt vill. Lar noen dager være helt åpne.

I en tid der algoritmer forteller oss hva vi skal ønske oss, og Instagram nærmest har ferdigsydd ferieplanene våre, er det lett å ende opp i en stillestående kø til Reinebringen – med håp om å få tatt det riktige bildet, fra den beste vinkelen, i det riktige lyset.

Vi jager etter det dokumenterbare.

Vi har investert så mye i ferien – penger, forventninger og familieharmoni – at det spontane føles som en trussel.

Hvor blir det av det uforutsigbare? Det er ofte der eventyret bor, der lattermusklene våkner. Ferie skal lade batteriene, men de øyeblikkene som virkelig fester seg, oppstår som regel av tilfeldigheter.

En feil avkjørsel leder til en bondegård med plommekompott og overraskende godt sengetøy. En mistet ferje gir soloppgang på en brygge – sammen med en gjeng høylytte italienere i en bobil fra 1987 og en polsk hobbyastronom som forklarer stjernestøv med PowerPoint.

Før du vet ordet av det, er du invitert til et bryllup i Warszawa.

«Tindesporten er like meningsløs som selve livet», skrev filosofen Peter Wessel Zapffe. «Derfor kan dens trolldom aldri dø.»

Vi trenger mer av den trolldommen – ikke for å oppdage noe nytt, men for å vekke fantasien til live igjen.

Selv skal jeg sykle en fullstendig meningsløs rute fra Tåsen til Turtagrø. Fire dager. Lavt budsjett. Store forventninger. Det er slike eventyr som setter seg, som blir minner jeg kommer til å humre av lenge etterpå.

Når jeg blir våt, sur – og plutselig glad.
Når jeg sykler meg bort – men finner en ny vei videre.

Kanskje ender jeg ikke på Turtagrø i det hele tatt, men følger en gjengrodd kjerrevei – bare fordi jeg får lyst til å se hvor den fører.

Deretter venter en padletur med familien fra Alaska til Capri.

Ikke den amerikanske delstaten – men en liten strand som faktisk heter Alaska, i skjærgården utenfor Strömstad. Og Capri? En liten svensk øy rett ved. Turen tar en time og passer for store og små.

Gleden ved å jakte på oppdagelse varer mye lenger.

Meningsløse mål handler ikke om å imponere. De handler om nysgjerrighet. Og mestringsglede. Du trenger ikke ri over et fjellpass i Kirgisistan og drikke gjæret hoppemelk for å kjenne frihet.

Det holder å gå seg bort på en blåmerket sti – og få øye på en tretopphytte du ikke vet om er lovlig, men som åpenbart har vært brukt til både kaffe, klining og rensing av kantarell.

Eventyret kan ligge rett utenfor døra – bare du titter opp fra telefonen.

Nevroforskere kaller dette «novelty bonus», belønningen i det nye. Når vi bryter mønsteret, får hjernen et dopaminkick. Det nullstiller kompasset vårt: pulsen roer seg, sansene skjerpes, og vi kjenner at vi lever.

Mange velger Syden – deilig, kjent og praktisk. Men selv langs solsengene i Alanya kan ferien krydres med spontane sidespor.

Hopp på første lokale buss fra charterhotellet, gå av når du ser en håndskrevet meny i vinduet, og bestill noe ingen hjemme klarer å uttale. Gå for det kokken anbefaler – og lat som du alltid har hatt en svakhet for stekt aubergine med rosiner og fire typer saus.

Litt galgenhumor må også med. Det gjør selv de små uhellene morsomme – og vi trenger evnen til å le av det som går skeis.

I 1923 ble George Mallory spurt om hvorfor han ville klatre Mount Everest. «Because it’s there», svarte han. I dag er det kø både opp verdens høyeste fjell og Norges høyeste, Galdhøpiggen.

Kanskje er det morsommere å sikte litt lavere – eller helt sidelengs?

Det trenger ikke være farlig. Ikke noe ekstremt. Bare noe du har funnet på selv. Et mål så meningsløst at det blir nettopp meningsfullt.

For det handler ikke alltid om å komme frem – men om hva som skjer mens du går deg vill.

La noen dager i ferien stå helt åpne.
Ingen planer. Ingen booking.
Du trenger ikke finne deg selv i sommer.
Bare finn noe du ikke visste at du lette etter.

Når var sist gang du gjorde noe for første gang?