Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser

Frem til 2015 var det sjelden snakk om store erstatningsbeløp for urettmessig straffeforfølgning, Det har endret seg kraftig. Transocean-saken og en rekke andre høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger. I et lovforslag justisdepartementet sendte ut på høring fredag, oppsummerer departementet data fra Statens Sivilrettsforvaltning:

• Det største kravet staten har mottatt var på 900 millioner kroner i Berge Gerdt Larsen-saken. Dette endte med utbetaling på 17,3 millioner.
• De største utbetalingene i enkeltsaker har vært på 35,6 mill. kroner og 25,2 mill kroner.
• I 2024 ble det utbetalt totalt 79,4 millioner. Av disse gikk tre fjerdedeler til Baneheia-saken, 45,5 millioner, og en anklage om grov økonomisk utroskap og grovt skattesvik, 13,4 millioner kroner.
• En rekke krav ligger til behandling uten å være avgjort. Èn av dem gjelder et krav på 127 millioner etter siktelse for grovt skattesvik. Ytterligere ni saker er i størrelsesorden 10 til 64 millioner kroner.
• Det pågår tre saker for domstolen, blant annet Triton-saken, som skal ankebehandles i august, med krav på henholdsvis 150 millioner, 120 millioner og 103 millioner kroner.

– Kan oppfattes som støtende

De samlede tap og omkostninger som staten endte med å måtte dekke for de frikjente i Transocean, krabbet godt over 200 millioner kroner. Nå vil regjeringen stoppe denne utviklingen. Det skal gjøres dels ved å innføre en maksgrense på 160 G, for tiden drøyt 20 millioner kroner, og dels ved innføre en en regel om at det kun er fysiske personer som skal få erstatning på objektivt grunnlag.

Selskaper som urettmessig forfølges med foretaksstraff, skal altså ikke kompenseres sine eventuelle tap i det hele tatt, med mindre de kan bevise alminnelig culpa-grunnlag.  Departementet skriver:

«Når departementet no føreslår å innføre ei øvre beløpsgrense for inntektstap er dette på bakgrunn av utviklinga dei siste åra, der det er fremja stadig større krav etter ordninga til dekning av høge inntektstap. Dei høge inntektstapa er ofte knytt til etterforsking av økonomisk kriminalitet. Å få bukt med og avgrense omfanget av økonomisk kriminalitet er viktig for å verne våre felles samfunnsverdiar. Det er difor viktig at denne typen kriminalitet blir strafforfølgd. Samtidig er dette krevjande saker å etterforske, og dersom etterforskinga ikkje fører fram, kan staten påførast ansvar for svært store inntektstap. Etter departementet si vurdering kan det setjast spørsmålsteikn ved om det er rimeleg at staten, ut frå eit reint objektivt ansvar, skal haldast ansvarleg for inntektstap på eksempelvis 100 mill. kroner for ei strafforfølging som har føregått over relativt kort tid. Departementet meiner at det kan heller ikkje utelukkast at eit objektivt ansvar for så store beløp kan medføre at politiet og påtalemakta blir meir varsame med å strafforfølgje denne typen kriminalitet samanlikna med annan kriminalitet. Det vil vere svært uheldig. Behovet for å pulverisere tapet som ein driftskostnad over statsbudsjettet er heller ikkje like stort som ellers, då personar med svært høg inntekt ofte vil ha god evne til å bere tapet sjølve. At staten skal haldast ansvarleg, på objektivt grunnlag, for inntektstap som ligg langt over det som trengst for ein svært høg levestandard, kan også oppfattast som støytande.»

Dagens regler går for langt i å gi erstatning for svært høye inntektstap på bakgrunn av et objektivt ansvar, og den nye regelen skal sikre en særordning som er bærekraftig og i tråd med alminnelig rettsoppfatning, uttaler justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

– Det foreslås også å avgrense ordningen mot juridiske personer. Krav om erstatning etter straffeforfølgning utover beløpsgrensen og fra juridiske personer må etter forslaget eventuelt bygges på andre erstatningsregler, skriver Aas-Hansen.

– De leker med eksperimentell juss

Anders Brosveet, som har prosedert en rekke av de sakene staten nå ønsker å få bukt med, reagerer kraftig.

Anders Brosveet, Elden.

– De leker med eksperimentell juss og ødelegger enorme verdier og hele karrierer for enkeltmennesker gjennom mangelfull forståelse av hva som er rett og hva som er galt. Og så skal de ikke engang dekke regningen! I en god del av de sakene jeg har vært involvert i, ville det nok ha vært grunnlag for ansvar også på culpagrunnlag. Men det er neppe noen hensiktsmessig løsning for rettsstaten å legge opp til omfattende prosesser med fokus på kompetansemanglene og feilvurderingene hos etterforskere og påtalejurister. Slike prosesser koster mye og vil fort medføre at vinningen går opp i spinningen, sier Brosveet.

Han peker på at erstatningsadgangen allerede er kraftig begrenset av den såkalte Skiltmakerdommen, som ble et stort tema i Transocean-saken.

– En slik tilnærming er også uforenelig med den begrensningen som ganske nylig ble innført i tvisteloven for bevistilgang til interndialog i politi og påtalemyndighet. Skal man påvise culpa, er det essensielt å kunne bevisføre de interne overlegningene som viser hvor feil det er resonnert, og hvilke kortslutninger som ligger bak.

Kjemper mot eks-kolleger

Brosveet sikter her til endringen som kom etter at Høyesterett i 2018 ga Brosveets klient innsyn i Økokrims interne eposter i Transocean-saken: Regjeringen opprettholder forslaget om «Lex Transocean»

Brosveet mener strafforfølgning må anses som en «farlig bedrift» med stort skadepotensial, som nettopp var bakgrunnen for ulovfestet objektivt erstatningsansvar.

– Da må det være åpenbart at staten må holde skadesløs de som urettmessig ruineres som følge av urettmessig strafforfølgning. Før man innfører slike regler må man i hvert fall sørge for en dramatisk kompetanseheving i påtalemyndigheten, og innføre en reell adgang til å få avvist uholdbare tiltaler allerede under saksforberedelsen, slik man har i mange andre rettssystemer. I dag kan en uskjønnsom påtalejurist påføre enorm skade, uten at tiltalte kan stoppe uretten før den har gått gjennom inntil tre instanser, sier Brosveet.

To helt sentrale premissleverandører bak forslaget, justisminister Aas-Hansen og direktør i sivilrettsforvaltningen Siv Hallgren, er for øvrig begge gamle kolleger av Brosveet fra Elden Advokatfirma.

– Uholdbart bevisforbud

En annen advokat med store, vellykkede erstatningsprosesser mot staten på rullebladet, er Hanne Skaarberg Holen.

Les: Frikjent Yara-direktør får millionerstatning

Hun påpeker, som Brosveet, paradokset i at man nå eventuelt må bevise uaktsomhet, samtidig som adgangen til politiets kommunikasjon er blitt begrenset.

– I praksis betyr dette at det må påvises ansvarsgrunnlag i form av culpa hos politi- og påtalemyndighet. Denne hindres imidlertid ved at det ikke er adgang til å føre bevis om deres interne saksbehandling. Et slikt bevisforbud er uholdbart om det ikke kan kreves erstatning på objektivt grunnlag, sier Holen.

– At juridiske personer ikke skal kunne kreve erstatning for tap påført ved en uriktig straffeforfølgning, kan i praksis medføre at mange personer ikke vil få erstatning etter en uriktig straffeforfølgning. Det gjelder alle de som har sin inntekt fra et selskap de driver, og som etter Skiltmakerdommen ikke kan kreve erstatning for selskapets tap. Hvis da heller ikke selskapet kan kreve tapet dekket, blir de stående alene med en stor og ufortjent økonomisk belastning, som etter nåværende regler fordeles på fellesskapet, sier Holen.

Departementet foreslår at loven delvis skal gis tilbakevirkende kraft, i den forstand at verserende krav om tap i fremtidig inntekt, skal rammes av begrensningen, med lovens eventuelle ikrafttredelse som skjæringspunkt.

Øker varetektssatsen

Regjeringens foreslår for øvrig også å øke døgnsatsene for urettmessig varetektsfengsling.

– Det er på høy tid at satsene for varetektsfengsling i forbindelse med uberettiget straffeforfølgning økes. Disse har stått stille alt for lenge og samsvarer dårlig med oppreisningsnivået ellers, skriver Astri-Aas Hansen, og foreslår en kraftig økning, fra dagens 1500 kroner til 0,03 G, som for tiden er 3905 kroner.

Dette er antatt å ville koste omkring 6 millioner i året.

Hele forslaget finner du her, med høringsfrist den 3. september.