Airbnb må reguleres

Antall boliger på Airbnb i Norge har mer enn doblet seg fra 2022 til 2025, og leieinntektene har nesten tredoblet seg i samme periode.

I sommer har vi sett konsekvensene av dette. I Bergen forteller beboere at den konstante lyden av trillekofferter på brostein har blitt en del av hverdagen.

I Lofoten har en sommervikar måttet bo i bilen sin fordi det rett og slett ikke finnes boliger å leie.

Boligmangelen rammer ikke bare innbyggerne, men også næringslivet, som sliter med å rekruttere ansatte. Få har råd til å bo der de jobber.

I Tromsø ser vi en annen utvikling: Folk går sammen om å kjøpe leiligheter i sentrum, ikke for å bo i dem – men for å tjene penger på korttidsutleie.

En toromsleilighet nært sentrum kan i høysesongen leies ut for minst 40.000 kroner i måneden. De som virkelig mestrer markedet, kan hente inn opptil 100.000 kroner.

Korttidsleiemarkedet, med Airbnb i spissen, skaper usunne insentiver som presser folk ut av egne nabolag.

Det gjør drømmen om en førstegangsbolig – eller en større bolig med hage for barnefamilier – stadig fjernere.

Markedet er nærmest uregulert. Kommunene har ikke oversikt over hvem som leier ut, hvem som kommer på besøk, eller hvordan utleien påvirker bomiljøene.

NHO Reiseliv har hele tiden ment at det er mye positivt med Airbnb og lignende plattformer.

De bidrar til et større mangfold i reiselivet, skjerper konkurransen og gir muligheter til å ta imot turister på mindre steder som ikke har andre overnattingsmuligheter.

Når det i tillegg gir familier mulighet til å tjene noen ekstra tusenlapper ved å leie ut boligen når de selv er bortreist, er det sirkulærøkonomi på sitt beste.

Men denne typen tjenester kan ikke gå på bekostning av lokalsamfunnene våre.

Når vanlige boliger i stor skala tas ut av markedet og gjøres om til overnattingsvirksomhet, ofte eid av store aksjeselskaper, svekkes mulighetene for folk til å bo og leve i egne nabolag.

Korttidsutleie er ikke alene skyld i høye boligpriser – det bygges også for få boliger, særlig i de store byene – men presset fra denne typen utleie gjør det enda vanskeligere for unge og nyetablerte å realisere boligdrømmen.

Det er store forskjeller mellom norske kommuner når det gjelder press fra korttidsutleie. I noen områder er ikke dette et problem, mens i andre er konsekvensene store for både lokalsamfunn, boligmarked og næringsliv.

Derfor må vi gi mer myndighet til lokalpolitikerne, som vet hvor skoen trykker.

NHO Reiseliv mener at kommunene må få mulighet til å sette egne tak på hvor mange døgn en bolig kan leies ut i året, og selv definere hvilke områder det skal gjelde for.

Dette handler ikke om å forby korttidsutleie. Det handler om å sikre at reiselivsaktivitet skjer på en måte som ivaretar lokalsamfunn, gjør boliger tilgjengelig for fastboende – og gir kommunene reell mulighet til å planlegge for fremtiden.

Vi mener også at det bør innføres en registreringsplikt for Airbnb slik EU har åpnet for. En registreringsplikt vil gi kommunene bedre oversikt over omfanget av korttidsutleie.

I dag vet ikke kommunene hvor mange turister som kommer eller når de kommer. Dette er avgjørende for god planlegging av boligutvikling og infrastruktur.

Registreringsplikt vil også bidra til økt sikkerhet for både gjester og lokalsamfunn, og være viktig for kommunenes arbeid med beredskap og brannvern.

Hva er galt med Airbnb? Ingenting – så lenge det skjer innenfor ansvarlige rammer.

Problemet oppstår når boliger forvandles til hoteller uten regulering, og når hensynet til nabolag og lokalsamfunn blir tilsidesatt for kortsiktig profitt.

Skal vi ta vare på både turismen og bokvaliteten i byer og tettsteder, må vi sikre at Airbnb og lignende plattformer spiller på lag med fellesskapet – ikke mot det.