1 month ago
24
Investeringsdirektør advarer:
– Konsekvensen for offentlig ansatte i Norge kan bli dramatisk, spår investeringsdirektør Robert Næss. NHH-professor tror han kan ha rett.
Publisert 17.01.2025 08:43 Sist oppdatert 15 minutter siden
Når Donald Trump mandag 20. januar igjen innsettes som øverste leder av «verdens mektigste land», kan det gi ringvirkninger flere steder – også i Norge.
Det tror blant annet investeringsdirektør og forvalter i Nordea, Robert Næss.
Han trekker særlig fram én ting: Kutt i offentlig sektor.
– Trump lytter til Elon Musk som har sagt han vil kutte to av tre stillinger i offentlig
sektor. Hans fokus på kostnadseffektivitet har vært en suksessfaktor for Tesla
og SpaceX, forklarer Næss.
– Må oppdatere CV-er
– Trump og Musk vil kutte i offentlig sektor i USA for å redusere byråkratiet. Lykkes de med dette, kan norske politikere la seg inspirere, tror Næss.
Investeringsdirektøren utelukker ikke at flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge vil forsvinne raskere og i større omfang på grunn av en «smitteeffekt».
Næss viser til Argentina hvor president Javier Milei har gjennomført kraftige kutt i offentlig sektor, og sier det foreløpig har gitt positive resultater.
Næss trekker også frem boken til Martin Bech Holts, «Landet som ble for rikt».
Hovedbudskapet i boken er at oljepengene gjør oss nordmenn mindre produktive og offentlig sektor mindre effektiv, enn den ville vært uten oljerikdommen.
Boken har ført til en rekke debatter, og Næss mener den store interessen også kan tyde på en økende interesse for lignende «kutt-tiltak» i Norge.
– Et slikt kutt kan bety at folk som jobber i offentlig sektor må oppdatere sine CV-er, sier Næss.
I dag gjennomføres det allerede flere innstrammingstiltak i offentlig sektor. Næss mener dette kan skyte fart etter presidentinnsettelsen.
– Ikke noe jeg frykter
NHH-professor Ola Honningdal Grytten mener Næss treffer planken bra i sin spådom:
– Jeg tror at Næss kan ha rett i at Trump vil være med på å løfte frem et paradigmeskifte, der det legges mindre vekt på offentlige arbeidsplasser og legges mer til rette for private arbeidsplasser, sier NHH-professor Ola Honningdal Grytten.
Han mener endringer i Norge også kan være et resultat av at EU kan gjøre det samme, og kutte i offentlig sektor.
Dette er ikke noe Grytten frykter; han tror derimot det kan være et gode.
– Kanskje er det en av de positive effektene med Trump. Det virker også som det er en del optimisme forbundet med Trump i amerikansk næringsliv, sier Grytten.
NHH-professoren tror både USA og en del andre land ser seg nødt til å spare inn på offentlige arbeidsplasser for å opprettholde konkurransekraftig økonomi med høyere produktivitetsvekst.
– Vil boltre seg i Trump-stoff
– På grunn av oljepengene er det ikke sikkert vi behøver det i like stor grad på kort og mellomlang sikt.
For å møte fremtidige pensjonsforpliktelser og pågående eldrebølge, bør vi også føre en politikk som begrenser veksten i offentlig sektor og fremmer produktivt næringsliv, mener Grytten.
– Det nordmenn kommer til å merke mest er at norsk media og norske eksperter kommer til å boltre seg i stoff relatert til Trump, mest negativt. Noen ganger saklig begrunnet, men også en del saklig ubegrunnet og ikke nødvendigvis særlig nyansert, sier NHH-professor Ola Honningdal Grytten.
Han mener samtidig at nordmenn ikke vil merke store forskjeller etter at Trump på nytt inntar Det hvite hus, verken på kort eller mellomlang sikt.
Rentepåvirkning
Næss i Nordea mener på sin side at Trumps presidentskap derimot kan påvirke nordmenn.
Nå sitter blant annet mange nordmenn og venter på rentekutt.
– Et presidentskap under Donald Trump kan få merkbare konsekvenser for Norge, særlig innen økonomi og utenrikspolitikk. Selv om han enda ikke har begynt vervet, har vi allerede merket konsekvensen for norske renter, forklarer Næss.
Trumps politikk ser ut til å kunne begrense muligheten for rentekutt for norske boligeiere.
– Selv om USA ikke direkte styrer norsk økonomi, vil et høyere rentenivå i USA svekke kronen ved en vesentlig lavere norsk rente.
Næss sier norske bankkunder trolig vil erfare noen få rentekutt, men at det samtidig ikke er usannsynlig at renten vil stige igjen etter en periode.
Dyrere «USA-varer»
Trump har også antydet at alle som selger varer til USA risikerer å betale 20 prosent toll. Kina kan potensielt vente en enda høyere toll, på hele 60 prosent.
– Dersom Norge godtar en toll på 20 prosent uten å innføre mottiltak, vil vi tape på det. Derfor bør norske politikere være forberedt på å legge minst like mye toll på amerikanske varer. For norske forbrukere vil dette bety at varer som kjøpes direkte fra USA vil bli dyrere, forklarer Næss.
Næss forventer at det kommer noen nye tolltariffer.
– Dersom norsk sjømat blir rammet, kan det få kortsiktige konsekvenser, men siden salget er så bredt internasjonalt, vil det finnes løsninger.
Norge solgte varer for 61 milliarder kroner til USA og kjøpte varer for 82 milliarder kroner, noe som gir Norge en god forhandlingsposisjon, mener investeringsrådgiveren.
English (US)