21 hours ago
7
I fjor ble nær 77.000 hunder og katter chipmerket i Norge, 21 prosent færre enn i rekord- og pandemiåret 2021. DyreID tipper at tid veier tungt når folk velger.
Foto: Frank Rumpenhorst / DPA / AP / NTBPublisert: 26.01.2025 10:47
– Vi ser at den voldsomme veksten i antall hunder under pandemien snudde i 2023, og at dette forsterkes ytterligere i 2024, sier markedssjef Sasja Rygg i DyreID til NTB.
Basert på tall fra TNS Kantar som registrerer antall husstander med hund og katt i Norge, anslår DyreID at de ID-merker og registrerer 95 prosent av alle valper og over 80 prosent av alle kattunger hvert år.
Antall dyr som merkes, kan derfor indikere trendene fra år til år.
I 2024 ble 41.854 hunder ID-merket, som er 27 prosent færre enn i rekordåret 2021.
– I fjor ble færre hunder chipmerket enn i normalåret 2019, påpeker Rygg.
– Antall katter holder seg relativt høyt og er på nivå med før korona, sier hun.
76.803 katter ble chippet i fjor, 12 prosent færre enn i 2021.
Skyldes lite tid til dyr heller enn dyrtid
Rygg sier forsvarlig dyrehold, i likhet med mye annet, er blitt dyrere. Det gjelder alt fra å kjøpe seg et kjæledyr og nødvendig utstyr til å sørge for nødvendig stell, mat, forsikring og oppfølging hos veterinær.
– Samtidig tror jeg ikke nedgangen handler bare om det. Jeg tror det handler mer om hvorvidt man har tid til å ta vare på dyret sitt. Det er viktig i forkant å vite at både tidsbudsjettet og pengebudsjettet går opp, sier Rygg.
Hun tror tid spilte inn under pandemien, da flere enn før fikk seg hund eller katt.
– Flere hadde nok lenge lekt med tanken, men vegret seg på grunn av all tiden og innsatsen det krever. Jeg tror nok at veldig mange slo til fordi de hadde muligheten, sier hun.
– Nå er vi tilbake til normalen, vi må ha tid til alt mulig, og det kan være med på å skremme folk litt mer fra å skaffe seg for eksempel hund.
Foto: Frank May / NTBKlassisk navnevalg
Med få unntak velger vi samme navn og raser som årene før. Igjen troner Milo og Luna på toppen av listen for hann- og hunnhunder, mens Simba og Luna er førstevalgene for hann- og hunnkatt.
– Simba er også populært for hund, og jeg tror at nå som det kommer en ny Løvenes konge-film, holder nok Simba seg på listene en stund til.
I tillegg til klassiske hunde- og kattenavn, som Sofus, Pus og Nala, fortsetter vi å gi dyrene menneskenavn og norrøne navn, som Leo, Max og Molly, Odin, Balder og Saga.
Rygg påpeker at det også spiller inn at veldig mange lar barna bestemme navn etter at foreldrene har tatt avgjørelsen om hvilket dyr og hvilken rase familien skal ha.
Norske favoritter
Når det gjelder raser, dominerer blandingsraser og huskatt DyreIDs oversikt.
– «Blandingshund» omfatter for øvrig mange hunder som oppfattes som ren rase, men som egentlig er designet, sammensatt av to raser, og som kun avles innen den nye «rasen». For eksempel havner cockapoo og labradoodle i den kategorien, sier Rygg.
Som før ligger Border Collie, Golden Retriever og Labrador Retriever på topp blant hunderasene, som vitner om at Norge velger stødige familie- og brukshunder, som er enkle å ha med å gjøre, oppdra og holde rene.
– Det er ofte gode og allsidige hunder, robuste og gemyttlige. De fleste på topplisten er hunder som krever lite pelsstell, sier Rygg.
Foto: Gorm Kallestad / NTBVelg en hund som matcher
Rygg har ett overordnet råd til kommende dyreeiere, særlig til dem som skal ha hund.
– Pass på at det er en rase som har omtrent samme energinivå som familien eller eieren, så man kan gi hunden det den trenger, uten at det blir stress eller strev. Alle trenger tur og mosjon og stimuli, men det varierer hvor mye. Du får et mye bedre forhold til hunden hvis du ikke går rundt med konstant dårlig samvittighet for at de ikke får det den trenger.
– Og hvis du ikke liker pelsstell, ikke finn på å kjøpe en hund som trenger flere timer med det i uken. Det blir bare tull, legger hun til.
English (US)