Svusj!
En rakett laget av 8. og 9. -klassinger på Oslo Vitensenter feier 120 meter over Teknisk museum. Høyre-leder Erna Solberg fikk æren av å stå for oppskytingen.
Sammen med tre elever kikker Erna Solberg og Høyres utdanningspolitiske talsperson Margret Hagerup langt etter raketten, som nå daler nedover i en liten fallskjerm.

Høyre-lederen håper derimot å få slippe å kikke langt etter realfagene i Norge.
Statsministerkandidaten er på besøk på Talentprogrammet på Teknisk museum, et tilbud til elever på 5. til 10. trinn i grunnskolen i Oslo som hun ønsker å styrke.
På Talentsenteret kan elever med «stort læringspotensial» få tilpasset undervisning i realfag.

Utvalgte barn får lære matte, fysikk, programmering og naturfag på et høyre nivå enn hva de får i vanlig norsk grunnskole.

– Vist for oss selv at vi kan det
Inne på Talentsenteret får elevene bryne seg på forsøk og ingeniørkunst. De har laget høyttalere og raketter.
I dag bygger de en satellitt. Erna Solberg og Margret Hagerup treffer en elevgruppe i et arbeidsrom med 3D-printere, lodding og bygging av mikrosatellitt.
Edward Alexander Lillesund (14) og Erika Austad (13) forklarer dagens prosjekt. Til daglig er de begge elever ved Årvoll skole.

– Satellitten skal være på størrelse med en brusboks, som vi skal skyte opp med drone. Så skal den gjøre masse målinger og sende de ned til oss som står nede på bakken, sier Edward.
Fjortenåringen forklarer hvordan det hele fungerer teknisk, som om det var den største selvfølge.
– Vi bruker analoge og digitale signaler, og så gjør vi det om til ett signal som vi kan lese begge veier, sier Edward.
– Vi skal lære hvordan vi leser av målingene. Vi lærer hvordan vi koder dem, så skal vi lodde de og slippe de og lese av målingene, legger Erika til.
Barna sitter ved en dataskjerm, som de viser fram.

– Dette kodespråket lærte vi for to timer siden. Det er veldig enkelt å lære, sier Lillesund.
Erna Solberg og Margret Hagerup spør barna hvorfor de ville søke på Vitensenteret.
– Synes vi er for smarte
– Det meste vi gjør på skolen kan jeg fra før av. På skolen lærer vi bare det aller enkleste innenfor temaene. Men på talentsenteret går vi mer inn i det. Det er veldig gøy, sier Erika.
– Hva synes de andre elevene at dere er her da?
– De synes det høres veldig gøy ut, men de hadde ikke overlevd fordi de synes vi er for smarte, sier Erika.
Edward forteller at han ble oppfordret av noen lærere til å søke på Talentprogrammet på Teknisk museum i Oslo.

– Jeg så at de lagde en høyttaler. Jeg liker best å gjøre praktiske ting. For på skolen blir det veldig mye teori og prøver, bare for å vise at vi kan det.
– Vet du hva du vil videre da?
– Jeg har kanskje lyst til å gjøre noe innenfor realfag, og kanskje bli sivilingeniør, sier han.
– Krise
Høyre går til valg på en realfagstrategi. De mener det er et dystert bakteppe:
– Vi står i en realfagskrise og jeg er ikke redd for å kalle det krise. Vi har et fallene antall elever som tar fordypning i realfag på videregående skole og det er for få som velger realfag og teknologi på universitetsnivå, sier Erna Solberg.
Nå mener Høyre-lederen mener flere barn og unge skal få muligheten til å fordype seg i realfag.
– Vi vil satse på talentsentrene, sånn at flere elever skal få oppleve dette her i hele landet. Og så vil vi ha mer naturfag inn i skolen, nettopp for å oppleve mer praktisk undervisning som vi ser her i dag, sier hun.
– Betyr ikke mer teori
Erna Solberg skryter av elevene på Oslo Vitensenter.
– Det er veldig gøy å se entusiasmen. Det er også veldig gøy at dette er et tilbud til elever som jo kanskje føler det går for treigt i skolen, sier hun.
Solberg sier at de vil både ta vare på «talenter og bredden.»
– Det verste vi gjør er å slukke lærelysten. Da mister vi kanskje talenter som vi ville hatt ellers, sier hun.
Høyre har presentert flere forslag for å få til et realfagsløft, og få til mer praktisk undervisning. Ett av forslagene er én time mer naturfag i uka.
Høyre-lederen avfeier kritikken om at mer naturfag betyr mer teori.

– Vi vil stimulere til mer praktisk undervisning. Ingenting kan gjøres så praktisk som naturfag.
Hun viser fram raketten som hun skjøt opp.
– Dette er ikke teori, dette er oppskyting av raketter. Hvis du vil ha en mer praktisk skole, så er jo naturfag faktisk kjernen i det. En mer praktisk skole kan ikke være en mindre kunnskapsbasert skole, legger hun til.

– Dere har en visjon for barna som trenger en ekstra utfordring. Hva er Høyres svar for barna som strever?
– Ingen elever er like, så da kan heller ikke skolen være lik. Vi vil tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Vi har vært veldig tydelige på intensivopplæring og tidlig innsats fra 1.–4. klasse, men også at dette må gis på høyere trinn, dersom elevene henger etter. Det gjør vi fordi vi vet at det fungerer, sier Margret Hagerup.
– Og så er det jo sånn at en del av de elevene som faller utenfor skolehverdagen i dag er elever som kjeder seg, legger Hagerup til.
– Fysikk på doktorgradsnivå
Oslo Vitensenter kaller barna de rekrutterer for barn med «ekstra læringspotensial.» Med dette åpner de for at tilbudet skal gjelde alle barn, ikke bare de typiske skolevinnerne, skriver de på sine egne nettsider.
– Elever med stort læringspotensial er ikke nødvendigvis de skoleflinke elevene. Det er ikke nødvendigvis de som får femmere og seksere og full måloppnåelse. Det er de som har en indre trang til å lære, og da gjerne i vårt program: realfag.

Det forklarer leder av Oslo Vitensenter, Safina de Klerk. Oslo Vitensenter har ansvar for Talentsenteret.
– Vi har pedagoger som har tung realfaglig bakgrunn med pedagogikk på toppen, sånn at de kan løfte nivået til hver enkelt elev. Alle er ikke på samme faglige nivå, det spriker også der. Jeg har elever som kan fysikk på doktorgradsnivå innenfor sitt snevre fagfelt, sier hun.
– Dreier om hva vi skal leve av
Erna Solberg og Margret Hagerup mener realfagsløftet er viktig for å sikre norsk omstilling fra olje- og gass.

– Dette dreier seg som hva vi skal leve av senere. Når det blir litt mindre aktivitet etter hvert i olje- og gassnæringen, så kommer vi til å ha behov for andre teknologinæringer. Da er realfag og teknologi i skolen helt sentralt, sier Solberg.
Høyres fem tiltak for et realfagsløft:
- Innføre en ekstra ukentlig naturfagstime på ungdomstrinnet for å tette gapet til våre nordiske naboland.
- Legge en 10-årig realfagsstrategi med mål om å både øke ferdighetene til norske elever i realfag og rekrutteringen til real- og teknologifag.
- Sørge for at realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning særlig fremmer full fordypning i fag som matematikk og fysikk.
- Opprette talentsentre for realfag ved alle de 13 regionale vitensentrene (i dag seks)
- Løfte andelen offentlig finansiert forskning tilbake mot 1 prosent av BNP, slik vi klarte forrige gang Høyre satt i regjering.