4 hours ago
3
Økte tollsatser i USA skaper frykt i aksjemarkedet.
Onsdag innførte USA og Donald Trump den varslede tollen på 25 prosent på stål- og aluminiumsprodukter. EU svarte samme dag ved å legge toll på amerikanske produkter som whisky, jeans og motorsykler fra 1. april.
Førsteamanuensis ved NHH, Jøril Mæland, sier Trump-administrasjonen har skylden for den globale nedgangen man har sett på børsene den siste tiden.
– Uroen i aksjemarkedene kommer først og fremst som følge av Trumps tolltiltak.
Dette gir grunn til bekymring, sier hun.
– Trump har vært mye frem og tilbake der han gang på gang truer med tollsatser for så å trekke truslene tilbake. Toll er ikke bra, verken for folks økonomi – toll gjør varer dyrere – eller for produktiviteten – toll gjør det vanskeligere og dyrere for bedrifter å handle varer over landegrensene.
– Når Trump nå ser ut til å gjøre alvor av truslene sine, har aksjemarkedene reagert med å falle i verdi. Det er vanskelig å si hvordan det utvikler seg. Den høye usikkerheten har også medført at aksjemarkedene svinger mye mer i verdi enn før, sier hun.
Oljefondet blør
Mæland sier det tok litt tid før markedet reagerte på tollsatsene.
– Det tok tid før markedene skjønte at Trump faktisk mente alvor med tolltruslene. Tollsatsene har også blitt høyere enn hva markedet trodde i utgangspunktet.
Mæland sier det er umulig å spå den videre utviklingen.
– Det er vanskelig å si hvordan Trump-administrasjonen reager på børsfallene, og om de vil korrigere sin egen politikk grunnet fallet.
Ved utgangen av 2024 var Oljefondets totale verdi 19.742 milliarder kroner. Fredag er fondets verdi 18.728 milliarder kroner.
At børsfallet går utover Oljefondet, får man ikke gjort så mye med, sier Mæland.
– Oljefondet har sitt mandat, og følger en global indeks. Innenfor mandatet kan de ikke gjøre så veldig mye.
Frykter dette
Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita sier markedssvingningene man ser nå knyttet til handelsuroen er noe man må regne med.
– Så jeg er ikke så bekymret for akkurat det, men det er mer bekymringsverdig hvis det skjer noe politisk som gjør at markedet fungerer dårlig.
Han peker på at det har vokst frem ideer i Trump-administrasjonen om at utenlandske aktører som låner penger til den amerikanske stat, egentlig ikke bør få så høy rente.
– Blant rådgivere og administrasjonen i Det hvite hus har det kommet ideer om at disse landene bør få en avgift på renteinntektene man får av amerikanske statsobligasjoner.
Statsobligasjon
Statsobligasjoner blir utstedt av land for å få tilgang til kapital.
Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Land utsteder statsobligasjoner for å stabilisere finansmarkedene, finansiere investeringer, betale ned gjeld, bygge opp valutareserver eller finansiere regjeringens aktiviteter.
Kilde: Nupi
Et worst case-scenario er at dersom Norge gjør noe som USA ikke ønsker, kan pengene man har i statsobligasjoner fryses og at man ikke får renter på dem lenger, sier han.
– Foreløpig er dette på tankestadiet, men når det er sentrale personer rundt presidentene som har disse ideene, kan vi ikke ignorere det. Det er en ekstrem situasjon, og det skal mye til for at det skal skje, men det kan komme som krav i verste fall.
– En risiko
Juel sier Oljefondet i dag består 30 prosent av obligasjoner, hvor amerikanske obligasjoner utgjør halvparten.
– Vi har såpass mye fordi USA er det største finansmarkedet i verden. Det har vært trygt og godt i alle år, mens det vi ser nå er eksepsjonelt.
Han tegner opp et eksempel hvor fondet kan bli brukt som et pressmiddel, eller at vi kan «straffes» for å bruke for lite penger på forsvar.
– Det kunne vært en situasjon hvor USA setter i verk kraftige handelstiltak mot Kina og Norge presses til å være med under trussel av at fondet ellers fryses.
– Eller det kan lages fortellinger om at Norge har hatt råd til å spare mye penger fordi vi har brukt lite på forsvar. Så har USA lånt penger av Norge for å kunne ha et stort nok forsvar til også å kunne beskytte Norge. Da er det urimelig at USA skal betale renter på det lånet.
– For et år siden kunne man sagt at det var fri fantasi, men sånn forholdet er nå så er det ikke lenger fri fantasi, men en risiko vi kan se, sier han.
– Vi følger selvsagt nøye med
– Hvordan kan Oljefondet redusere denne risikoen?
– Man kan endre noe på sammensetningen, ved for eksempel å øke andelen aksjer, selskapsobligasjoner. Det er ikke mulig å eliminere risikoen, men redusere den. Å gjøre slike endringer tar tid og vil ikke hjelpe med en gang. Derfor er det viktig å være tidlig ute når denne type risiko begynner å gjøre seg gjeldende.
TV 2 har spurt Oljefondet hva de tenker om Juels betraktninger. Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i Oljefondet skriver dette:
– Vi følger selvsagt nøye med på situasjonen og utviklingen i markedet. Har dessverre ikke noen kommentarer utover det.
English (US)