Slankesprøyter har kostet Norge over én milliard bare i år. Nå peker pilen én vei etter kraftige innstramminger.
Publisert 21.11.2024 14:15
Saken oppsummert
- Myndighetene innførte restriksjoner og rasjonering av Ozempic etter at medisinen utgjorde nesten ti prosent av folketrygdens legemiddelutgifter i 2023.
- Forbud mot utskriving av Ozempic på hvit resept ble innført, og utlevering av medisinen ble begrenset til maks fire uker av gangen.
- Innstrammingene påvirket også tilgjengeligheten for diabetespasienter, noe som førte til bekymringer og kritikk fra Diabetesforbundet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Da man skjønte at pasienter gikk ned i vekt av å ta diabetesmedisinen Ozempic, tok det fullstendig av.
Legene skrev ut resepter i hytt og pine, selv om pasientene absolutt ikke hadde diabetes.
Det fikk til slutt konsekvenser, og myndighetene ble tvunget til å innføre både rasjonering og restriksjoner.
– Årsaken til dette var at altfor mange pasienter fikk innvilget Ozempic på blå resept, slik at budsjettet rett og slett sprakk ganske brutalt, sier Sindre Lee-Ødegård.
– Helt vanvittig
Han er lege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, samt fagsjef ved overvektsklinikken Helseresepten.
– Ozempic alene sto for
nesten ti prosent av folketrygdens legemiddelutgifter i 2023. Det er helt
vanvittig hvis man tenker over hvor mange tusen medisiner det er der ute,
inkludert svært dyre kreftbehandlinger, sier Lee-Ødegård.
Tall TV 2 har hentet inn fra Apotekforeningen viser at antall solgte pakninger av Ozempic har gått kraftig ned fra januar og til i dag.
Mens det i årets første måned ble solgt 75.227 pakninger, ble det i oktober solgt 57.094 pakninger. Det er en nedgang på over 24 prosent.
Forbud
Flere leger ga også ut Ozempic på blå resept på feil grunnlag. Det betyr at mange nordmenn fikk slankemedisin sponset av staten, til tross for at de ikke oppfylte kriteriene.
– Det var nobelt overfor pasientene, men ikke korrekt overfor fellesskapet, sier Lee-Ødegård.
En konsekvens av dette ble altså at myndighetene strammet kraftig inn i sommer.
Da ble det forbud mot å gi ut Ozempic på hvit resept, som betyr at legen skriver ut medisinen på eget ansvar og at pasienten selv tar regningen.
Det ble heller ikke mulig å levere ut pakninger for mer enn fire uker av gangen. Dette ble imidlertid opphevet fra 15. november.
Overlege i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Ingrid Aas, sier til TV 2 at de hadde to mål med innstrammingene.
Det ene var å sikre at pasienter med diabetes fikk tak i Ozempic. Den andre var å få kontroll på de enorme utgiftene til staten.
– I løpet av første halvår av 2024 brukte fellesskapet 1,4 milliarder kroner på Ozempic. Av disse var 1 milliard ekstrautgifter knyttet til kjøp av utenlandske pakninger, sier Aas.
– Nødvendig
Men innstrammingene har også gått utover diabetespasienter. De har først og fremst fått Ozempic fordi de har diabetes, og ikke for å gå ned i vekt.
– Vi har forståelse for at det er nødvendig å begrense samfunnets utgifter til legemidler, og mener det er fornuftig med tiltak når det i tillegg er langvarig mangel på Ozempic, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes.
Hun er derimot tydelig på at det er uheldig at restriksjonene har avgrenset mange diabetespasienter fra å få utskrevet Ozempic.
– Det bunner i kravet om at man må ha forsøkt et annet diabeteslegemiddel først, og også bruke et annet diabeteslegemiddel sammen med Ozempic.
– En skam
TV 2 fortalte i sommer om Agnes Bø, som mistet retten til Ozempic på blå resept.
– Jeg har vært utrolig trist de siste dagene, og det har vært mange søvnløse netter. Jeg føler teppet blir dratt bort under beina mine, sa hun.
Bø opplevde stor forbedring ved bruk av Ozempic for sin diabetes type 2.
– Dette er en skam, sa hun.
Diabetesforbundet opplyser at de har avtalt et møte med DMP i desember for å diskutere mulige tiltak.