No snur vêret – det er positivt for natte­søvnen

1 day ago 5



Kristoffer Østrøm nyt det som kan vere den siste varme sommardagen.

– Det har vore heilt nydeleg i sommar. Vi har ikkje trunge å reise til syden, seier Østrøm.

En mann med en caps bak fram.

Kristoffer Østrøm har nytt årets sommarvarme.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

For austlendingen er sol og varme «heilt topp», men han er ærleg på at det kan bli for varmt.

– Det er litt nedtur at det no kjem regn og kalde sommardagar.

– Slik det er no med 25 grader og blå himmel er perfekt. Det blir litt varmt når det bikkar 30 varmegrader, legg han til.

Vêrskifte i heile landet

For no vil nordmenn oppleve eit vêrskifte.

– Stikkordet for vêret framover er skiftande, seier statsmeteorolog Alexander Skeltved.

En jente i badetøy på brygga. Folk på Sørenga, med Barcode og mørke skyer i bakgrunnen.

Folk nyt den siste varme sommardagen på Sørenga i Oslo, men i bakgrunnen lurer mørke skyer.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

I Sør-Noreg kan folk vente seg lågtrykk den kommande veka.

Medan nordlendingane framleis kan nyte sola og temperaturar på om lag 25 grader.

Men om finvêret i nord vil vare heile sommaren er usikkert.

– Det spørst om vêret held seg resten av sommaren. No har vi omtrent ein månad igjen, så det blir spanande.

  • Ein liten jente med brunt hår smiler til kamera.

    Aurora Ytreberg Meløe / NRK

    Liv Hovland

    Liv er nøgd med årets sommarvarme.

    Ho har bada i sjøen, og nytt å vere på stranda og ete grillmat.

  • To brannmenn i dykkarutstyr ser i kamera.

    Aurora Ytreberg Meløe / NRK

    Julian Nordengen og Stian Fredriksen

    Opp frå Oslofjorden kom Julian Nordengen og Stian Fredriksen i fullt dykkarutstyr.

    Dei jobbar i brannvesenet og har nytta sommardagen til ei øving.

    Julian og Stian er raske med å få av seg utstyret, ettersom våtdrakta blir god og varm på land.

  • Ein brannmann ser i kamera.

    Aurora Ytreberg Meløe / NRK

    Marius Kirkenes

    Dykkeleiar Marius Kirkenes synest det er synd at vêret skal snu.

    – Bruk kvar soldag for alt det er verdt. Nyt vatnet, men ver varsame.

    Kirkenes kan bekrefte at uniforma blir varm i høge temperaturar, men at dei har klede for alle anledningar.

    – Er det ein ting vi toler så er det varme.

  • Ein dame med store, mørke solbriller, blå kaps og blå bluse.

    Aurora Ytreberg Meløe / NRK

    Ann Kristin Førde

    Til vanleg bur ho i Bergen, men no er ho på besøk i hovudstaden for å sjå sonen spele under Norway Cup.

    Ann Kristin ønsker vêrskiftet velkommen.

    – Denne varmen er ikkje for alle. Det er unaturleg varmt, så det kan fint bli litt kaldare.

  • Ein eldre mann i rutete skjorte.

    Aurora Ytreberg Meløe / NRK

    Kjell Hovland

    – Det blir litt enklare å gå på jobb når det er litt kaldare. Vi får vere tilfreds med den sommaren vi har hatt.

    Kjell håpar på ein fin haust med lite regn, men er nøgd med sommarvêret som har vore.

  • Ein gut med ein kaps.

    Aurora Ytreberg Meløe / NRK

    Daniel Førde Espevoll

    Daniel trur det vil bli deilig med lågare temperaturar.

    – Det har vore litt varmt. Eg plar å få vondt i hovudet.

Sol er lik lykke

Men er det innafor å ønske seg dårlegare vêr i Noreg?

Professor i psykologi Jan Egil Stubberud forklarer i ein e-post til NRK at nordmenn har eit «slags kollektivt narrativ om at sol = lykke».

– Etter lange vintrar og mørke skal vi «ta igjen» lyset. Då blir det nesten ein plikt å nyte det. Det skapar forventningar.

En dame sitter i badetøy på bryggen på Lille Sørenga i Oslo.

Mange kjenner på eit press om å måtte utnytte sola og varme dagar.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Professoren forklarar vidare at det å ønske seg dårleg vêr kan tolkast som å vere utakksam – som om du banner i sommarsola.

– Vi menneske er flokkdyr og justerer oss etter det vi oppfattar som «normalt», forklarer Stubberud.

– Når den kulturelle forteljinga seier at sol er bra og regn er dumt, kan ein begynne å tvile på eigne preferansar, særleg viss dei går på tvers av fellesskapet sine.

Ser fram til kjøligare dagar

Lea Sjørlie har opplevd å få reaksjonar på å seie høgt at ho ser fram til kjøligare sommardagar.

– Det er veldig norsk å måtte vere glad for at det er varmt. Men det er mange som ikkje synest det er komfortabelt å vere i varmen.

Sjølv har ho hatt problem med å få sove i varmen.

– Det har vore forferdeleg å sove, noko som har vore slitsamt. Å få betre søvnkvalitet ser eg fram til.

en gutt med hatt

Lea Sjørlie har hatt dårleg søvnkvalitet i varmen.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Vêrskiftet gir betre søvn

Om du også har hatt problem med nattesøvnen dei siste vekene, har psykologiprofessoren eit gladnyhende.

– Kroppen treng å senke sin temperatur for å sovne og oppretthalde djup søvn. Kjøligare vêr kan gjere det lettare å regulere kroppstemperaturen, og dermed falle i søvn raskare, forklarar Stubberud.

– Det er lik betre søvn.

Kva som er den beste temperaturen å sove i varierer frå person til person. Ifølge Stubberud er optimal sovetemperatur rundt 15,5 til 21 grader.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Derfor blir Europa varmere

    Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

    Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

    Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

  • En mann kjøler seg ned med vann fra en fontene i Spania.

    AP

    Så mye varmere har det blitt

    Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

    Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

  • En kvinne slapper av i varmen i Tuileries-parken i Paris.

    AP

    Hver grad teller

    Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

    Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

    Men nå skjer det noe.

  • Barn leker i en fontene i Aten.

    AP

    Finnes det håp?

    Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

    Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

Publisert 29.07.2025, kl. 15.55

Read Entire Article