Kortversjonen
- Donald Trump har utnevnt Elon Musk til effektiviseringssjef for å kutte byråkrati og «sløsing med penger».
- USA-ekspert Hilmar Mjelde tviler på hvor effektiv Musks rolle blir, og sammenligner prosjektet med å snu et lasteskip.
- E24-kommentator Sindre Heyerdahl tror kommisjonen kan skape uro blant føderale ansatte.
Onsdag ble det kjent at USAs kommende president Donald Trump utnevner Musk effektiviseringssjef.
tilHan skal sammen med forretningsmannen Vivek Ramaswamy
lede en enhet som skal gi Det hvite hus råd for å kutte unødvendig byråkrati, regulering og «sløsing med penger».– Dette vil sende sjokkbølger gjennom systemet, sa Musk selv i en uttalelse.
Enheten skal gi «råd og veiledning utenfra», noe som tyder på at de vil operere utenfor de vanlige rammene for offentlig forvaltning.
USA-ekspert: – Som å snu et lasteskip
– Det er jo unektelig ironisk at for å slanke staten, så oppretter de et nytt statlig organ. Det strider jo litt mot formålet, sier professor i statsvitenskap og USA-ekspert Hilmar Mjelde.
Han har ikke stor tro på effektiviseringsprosjektet.
– Det er som å snu et lasteskip. Det ville overraske meg veldig om det kommer noe varig som monner ut av dette. Det amerikanske statsapparatet er digert, egenrådig og endringsmotvillig. Som Ronald Reagan sa: Det nærmeste en kommer evig liv, er et offentlig program.
Han sier at dette har vært prøvd på før, uten hell, og viser til at Bill Clintons visepresident Al Gore prøvde på det samme på 1990-tallet.
– Han kuttet en del føderale jobber, men det var ingen byråkratisk revolusjon.
– De vil kanskje klare å trimme statsapparatet litt i kantene, kutte noen stillinger og strømlinjeforme noen interne prosesser her og der, sier han om Musk og Ramaswamys prosjekt.
– Det er dessuten en vanlig illusjon at en skal kunne drive offentlig sektor mer som et privat selskap. Men private selskaper jobber for et felles mål, nemlig profitt. I staten er det et mylder av aktører med mange og motstridende agendaer.
Lover full transparens
Musk har donert millioner av dollar til Trumps valgkamp og opptrådt offentlig med ham.
Enheten har fått navnet Department of Government Efficiency. Forkortelsen Doge sammenfaller med navnet på kryptovalutaen som både Trump og Musk promoterer, Dogecoin.
På X (tidligere Twitter), plattformen han selv eier, lover Musk selv full transparens i arbeidet med offentlig effektivisering, til tross for at det skal skje utenfor den offentlige administrasjonen.
I valgkampen ble Musk anklaget for å bryte loven:
– Sitter på alle sider av bordet
Det at Musk og Ramaswamy får uformelle roller utenfor offentlig administrasjon, gir ifølge Reuters et signal om at de ikke er nødt til å gi innsyn i investeringer og inntekter, og at de heller ikke trenger godkjennelse i Senatet. Musk vil også kunne fortsette som sjef i Tesla.
– Musk vil jo nå sitte på alle sider av bordet. Interessekonfliktene er jo egentlig uoverkommelige her, gitt alle forretningsforbindelsene han har med den amerikanske føderalstaten, sier Mjelde.
– Finnes det noen form for karantene, unntak eller lov som hindrer dette, eller kan Musk i prinsippet skreddersy et forslag til politikk som er gunstig for sin egen butikk?
– Dersom han bare får en løsere og mindre offisiell tilknytning til Trump-administrasjonen, kan han gå klar av det etiske regelverket som gjelder for statsansatte, sier Mjelde og presiserer at ingen per nå kan si hva «sløserikommisjonens anbefalinger» vil få å si i praksis.
– Tror det blir mye bråk
E24-kommentator Sindre Heyerdahl tror kommisjonen vil lykkes med noen deler av planen, og at mange offentlige ansattes jobber kan stå i fare.
– De føderalt ansatte har stillingsvern, de og, men det er nok mulig å finne veier rundt det. I USA er det mye hjemmekontor, mye mer enn i Norge, så hvis de struper muligheten for det, kan de få mange til å gå av frivillig. Men det er alltid en fare for at man beholder feil folk. De som har andre muligheter, stikker først, sier han.
– Jeg vil tro det blir mye bråk. Fagforeningene er relativt sterke. Et skrekkscenario noen tegner opp, er at der de først slanker, vil de senere oppbemanne med MAGA-
lojalister, sier Heyerdahl.CRFB
har konkludert med at Trumps løfter vil blåse opp statsgjelden med 7500 milliarder dollar det neste tiåret, dobbelt så mye som Harris’ løfter ville generert.– Kanskje de sparer litt utgifter på å få ned ansatte, men dette blir bare en dråpe i havet med tanke på hvordan Trump skal ese ut utgiftene på andre ting. Skattekuttkostnadene vil for eksempel koste enormt med penger.
Til sammenligning tilsvarer USAs statsgjeld 21 norske oljefond.