Bayram (26) flyktet fra myndighetene - så ble faren tatt

1 month ago 32

Kortversjonen

Kort tid før klimatoppmøtet har Aserbajdsjan slått hardt ned på aktivister.
Korrupsjonsjegeren Gubad Ibadoghlu ble arrestert mens han besøkte sin syke mor.
Myndighetene har fengslet mange kritikere for å dempe kritikk før COP29.
Human Rights Watch og Freedom Now kritiserer landet for vold mot aktivister.
Amnesty oppfordrer Norge til å presse Aserbajdsjan til å respektere menneskerettigheter.

I juli 2023 sitter Gubad Ibadoghlu i bilen sammen med sin kone. De er like utenfor hovedstaden Baku i Aserbajdsjan, ved bredden av Det kaspiske hav.

Det er mange år siden ekteparet bodde her.

Som korrupsjonsjeger har Ibadoghlu gransket og kritisert myndighetene i en årrekke, og reiser vanligvis ikke hjem.

Akademikeren bor i London og underviser ved et av Europas mest anerkjente universiteter, London School of Economics (LSE).

Denne gang har han gjort et unntak, fordi moren hans er syk og ligger på dødsleiet.

Han må reise for å se henne en siste gang.

På forhånd hadde Ibadoghlu og kona fått beskjed om at det er trygt for dem å dra tilbake - myndighetene vil ikke arrestere dem.

Mens de kjører nedover hovedveien, krasjer flere sivile biler inn i dem.

Ekteparet blir dratt ut av bilen sin, banket opp og kidnappet.

Det er foreløpig siste gang ekteparet får se hverandre. Siden har professoren vært fengslet i Aserbajdsjan, som akkurat nå er vertsland for FNs klimaforhandlinger.

Det siste året har det vært en bølge av arrestasjoner, mot kritikere og aktivister, mens landet har forberedt seg på å være vertsland for FNs klimaforhandlinger denne uken.

Se her: Hva handler årets klimatoppmøte om, og hvorfor var dramaet i gang allerede før konferansen startet?

Denne julidagen i 2023 sitter datteren Zhala Bayramova (26) over 3000 kilometer unna, i Lund i Sverige, samtidig som faren krasjer med bilene.

Bayramova omtaler seg som hen og går ofte under navnet «Bayram». Om få timer skal hen levere en semesteroppgave.

– Jeg sendte den til faren min og spurte om han kunne se på den én siste gang før jeg skulle levere, forteller Bayram.

Faren hadde svart at han bare skulle en tur på butikken først. Derfor skjønner ikke Bayram hva som skjer, når telefonen begynner å ringe. Igjen og igjen, fra forskjellige numre.

Alle sier det samme, de får ikke tak i faren.

Så blir det klart hva som har skjedd.

På vei til butikken ble faren og moren banket opp og arrestert. Moren blir løslatt etter noen timer, men Gubad Ibadoghlu blir siktet for anskaffelse av falske penger. Myndighetene sier de etterforsker tilhengere av Fethullah Gülen, som Tyrkia gir skylden for kuppforsøket i 2016.

EU og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner mener anklagene er falske.

De har bedt Aserbajdsjan om å løslate professoren umiddelbart.

Bevisene mot ham er oppdiktet, sier Bayram.

– Myndighetene kidnappet en økonom pappa har møtt i Tyrkia. De fysisk mishandlet ham til han ga en falsk vitneforklaring om at pappa planlegger å gjøre opprør.

Hen har selv opplevd myndighetene som brutale i møte med aktivister. To år tidligere ble Bayram overfalt og lagt i bakken av politimenn, etter at hen arrangerte en feminist-protest.

– Det var da jeg innså at jeg må flytte, sier Bayram.

I dag bor hen i Sverige og jobber som advokat med menneskerettigheter som spesialitet.

– Jeg er fredsaktivist. Uansett hva begrunnelsen til andre måtte være for å utøve vold, så er det dårlig for miljøet, det er dårlig for mennesker og det er dårlig for dyr. Du dreper og ødelegger og jeg tror ikke et stykke landområde er verdt det. Det er min mening.

Flere hundre mennesker har blitt fengslet av myndighetene i Aserbajdsjan etter at de har kritisert staten.

Aserbajdsjan har iverksatt «ondsinnet angrep på regjeringskritikere, uavhengige grupper og medier», konkluderer en rapport fra Human Rights Watch og Freedom Now.

De to organisasjonene har gått systematisk gjennom tilfeller av pågripelser og vold mot mennesker, og de sier situasjonen i landet har blitt verre de siste årene.

Her er noen av de mest omtalte arrestasjonene

Anar Mammadli, en veteran innen menneskerettighetsaktivisme, og som nylig var med på å grunnlegge en klimarettferdighetsgruppe, ble arrestert av myndighetene.
Den 26 år gamle journalisten Nargiz Absalamova er fengslet for å ha dekket miljøprotester, og risikerer 12 år i fengsel.
Totalt sitter over 20 journalister fengslet i landet.
Direktøren for Abzas Media har meldt om utstrakt bruk av tortur i varetektsfengselet hvor han og kollegene hans holdes.
Det sitter minst 250 politiske fanger i aserbajdsjanske fengsler.

Fengslet en hel redaksjon

Bølgen av arrestasjoner det siste året skjer på grunn av klimatoppmøtet, sier redaktør Leyla Mustafayeva i avisen Abzas Media.

– Det er en internasjonal begivenhet, regimet visste at journalister kom til å skrive om det og de ønsker å minimere det, sier Mustafayeva.

Hun tok selv over rollen som redaktør tidligere i år, etter at myndighetene fengslet seks av redaktørene og journalistene i mediehuset.

Da hadde de dekket store miljødemonstrasjoner i et distrikt med gullgruver.

– Protestene var en overraskelse også for oss, for det har ikke vært en så stor protest i landet på flere år, forteller redaktøren.

Myndighetene skulle bygge en kunstig innsjø for å håndtere avfall fra gullgruven. Men innbyggerne mente de ble utsatt for miljøgifter.

– Lokalbefolkningen fortalte at helsen deres ble dårligere på grunn av bruk av cyanid. De mente innbyggere døde av kreft og fikk sjeldne luftveissykdommer.

I flere videoer blir fredelige demonstranter møtt med vold og pepperspray fra politistyrker, ifølge lokale nyhetssteder som Azadliq Radiosu og Caucasus Watch.

Se klipp av myndighetene som møter demonstranter:

I månedene etter begynte myndighetene å arrestere ansatte i Abzas Media én etter én.

– Målet deres var å stenge ned avisen fullstendig, sier Mustafayeva.

Abzas Media har overlevd og skriver fortsatt kritisk om Aserbajdsjan, nå fra nytt hovedkontor i Tyskland. Mustafayeva er selv i eksil og tror hun vil bli fengslet om hun drar tilbake.

Arrestasjonene og strategien om å kvele kritikk før toppmøtet, går ut over vanlige innbyggere også, sier redaktøren. Journalistene hindres i å komme til landsbyen ved gullgruven.

– De slipper ikke inn noen som kommer utenfra. Helt vanlige mennesker lider og er fratatt grunnleggende rettigheter. Alt på grunn av et internasjonalt møte, sier hun.

I Aserbajdsjan har en vanlig borger ingen politiske rettigheter, ifølge en oversikt fra organisasjonen Freedom House.

Samtidig er alle verdens land nå samlet i Baku for å forhandle jordklodens fremtid under klimatoppmøtet COP29. De årlige møtene er til for å bli enige om hvordan man skal håndtere klimakrisen.

Også de siste to siste årene har møtet blitt holdt i et autoritært regime: De forente arabiske emirater i 2023 og Egypt i 2022.

Ifølge FN er det nødvendig å få alle landene med for å takle klimautfordringene og samles om løsningene. De autoritære regimene stiller også med nødvendige midler og rom for å ta imot forsamlingen.

Men det er tvilsomt om det fungerer slik FN ønsker.

Kritikerne sier at når autoritære land begrenser ytringsfriheten og ikke lar sivilsamfunnet delta på toppmøtet, svekker det åpenheten og legitimiteten til forhandlingene.

Amnesty hevder at de har dokumentert at også tidligere vertsland har begrenset ytrings- og forsamlingsfriheten i varierende grad. Det gjelder Polen, Storbritannia, Egypt og De forente arabiske emirater.

– Det har vært en økning i undertrykkelse og fengslinger siden det ble kjent at Aserbajdsjan ble vertsland. Mange av de som ville vært uavhengige stemmer under møtet, sitter fengslet, sier Ane Tusvik Bonde i Amnesty.

Ane Tusvik Bonde

politisk rådgiver, Amnesty International Norge

– Det viser hvordan det blir når man legger COP til land og man ikke krever at de respekterer alles rettigheter. Det vanskeliggjør hele forhandlingsprosessen.

FN firet på kravene til Aserbajdsjan da de inngikk avtalen om at årets COP skulle holdes der, sier Tusvik Bonde. Det har blitt enklere for Aserbajdsjan, Egypt og Dubai å holde prinsippene i avtalen skjult.

Dette krever organisasjonene

Amnesty har sammen med Helsingforskomiteen og Human Rights House Foundation sendt et brev med krav til europeiske ledere før COP29:

Ta opp direkte sakene til dem som er fengslet for politisk motiverte saker.
Be om møte med fengslede personer arrestert på bakgrunn av politisk motiverte saker.
Gi offentlig støtte til uavhengige medier og sivilt samfunn, inkludert menneskerettighetsforkjempere og be aserbajdsjanske myndigheter kreve at personer som sitter inne for sitt legitime arbeid og ytringer skal løslates umiddelbart.
Møte journalister og uavhengig samfunn, inkludert menneskerettighetsforkjempere når de er i landet for å vise moralsk støtte.
Understreke i møter med aserbajdsjanske myndigheter at et robust uavhengig sivilsamfunn er avgjørende for å få til effektive klimaforhandlinger og politikk under og etter COP og at straffetiltak mot dem som deltar ikke vil bli tolerert.

De tre vertslandene har alle blitt anklaget for grønnvasking før forhandlingene. Mange frykter også at vertsland med store inntekter fra fossil energi, som Aserbajdsjan og Dubai, vil utnytte at de leder forhandlignene og fremme sine egne interesser.

– Bør man slutte å holde klimatoppmøter i land som undertrykker?

– Vi støtter ikke boikott av COP. Vi mener man må bruke anledning til å sette søkelys på situasjonen i landet og at FN må være prinsipielle. Man må stille like krav til alle, det er jo derfor vi er så kritiske til avtalen FN har inngått med Aserbajdsjan.

Har blitt verre

Norge bør bruke de mulighetene de har til å legge press på hjemlandet hennes, sier journalist Arzu Geybulla fra Aserbajdsjan, som nå bor i Tyrkia.

– Norge er et av få land som faktisk kan legge press på dem. Norge er ikke avhengige av dem for energi. Vi trenger allierte og Norge kan være det.

VG møtte Geybulla mens hun var i Norge for å møte politikerne som skal reise til Baku og delta på toppmøtet. Situasjonen for sivilsamfunnet er dyster, sier journalisten.

– Sivilsamfunnet har alltid slitt og vært under press. Men det siste året har ting forverret seg. Det er ekstremt vanskeligere å operere.

– Er klimatoppmøter riktig arena for å snakke om menneskerettigheter? Burde man ikke prioritere klimakrisen?

– Absolutt. Problemet er at myndighetene i Aserbajdsjan er veldig smarte. De behøver internasjonal anerkjennelse og bruker klimatoppmøte for å skaffe det, svarer Geybulla og én kollega som fremdeles bor i Aserbajdsjan og må være anonym av hensyn til egen sikkerhet.

Taliban-styrt regjering på plass

Før møtet har flere statsledere enten droppet å dra eller blitt forhindret i å dra, blant dem statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fikk ikke erstatte Støre i møtene for statsledere.

Samtidig er Taliban tatt inn i varmen, med medlemmer fra Afghanistans Taliban-styrte regjering til stede i Baku.

Til tross for at FN ikke formelt har anerkjent regjeringen fordi de ikke gir kvinner grunnleggende rettigheter.

– FN-systemet er mislykket. Se på de siste klimatoppmøtene. De arrangeres av oljeindustrier. Det er en vits. Oljeindustriene vil grønnvaske seg for klimakrisen de har utsatt verden for, legger de til.

Les også: Frykter oljeavtaler vil bli inngått på klimatoppmøtet

– Er det mulig å håndtere klimakrisen uten disse landene da?

– Ingen problemer kan håndteres uten partene som har skapt dem. Dialog er viktig, jeg er ikke for full isolasjon, men:

– Det vi ser er at gjennom denne dialogen, klarer autoritære regimer å senke demokratiers terskel for urettferdighet.

– Hva slags legitimitet gir FN til Aserbajdsjan ved å gi dem COP?

– Vi spiller etter deres spilleregler. Det er ikke noe kompromiss mellom FN og Aserbajdsjan. For å kunne bli værende i landet, er FN og andre organisasjoner villige til å gi opp sine forpliktelser som er nedfelt i deres egne mandater.

– Norge må stille tydelig krav

Amnesty forteller at en rekke menneskerettighetsorganisasjoner har bedt norske myndigheter om å besøke fengslede aktivister i Aserbajdsjan.

– Vi har også bedt dem ta opp situasjonen i hovedinnleggene sine på COP, sier Ane Tusvik Bonde i Amnesty.

– Vi krever at Norge stiller tydelige krav til Aserbajdsjan som vertsland og ber norske myndigheter fremme og beskytte sivilsamfunnets representanters grunnleggende rett til å fritt ytre seg og til å protestere, fortsetter hun.

Til VG skriver klima- og miljødepartementet (KLD) at de med bekymring ser på menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan.

– Norge har tatt opp situasjonen i Aserbajdsjan ved flere anledninger, og aserbajdsjanske myndigheter er kjent med Norges posisjoner når det gjelder menneskerettighetene.

Read Entire Article