Ja, vi må effektivisere

Rødts Mímir Kristjánsson skrev 28. januar at venstresiden ikke må la høyresiden få enerett på kampen mot sløseri. Det er bra.

Forhåpentligvis er dette et skritt mot en fremtid der venstresiden ikke automatisk slår full alarm hver gang noen foreslår en innsparing i staten.

Offentlig sektor i Norge vokser. Offentlige utgifter utgjør nå 62 prosent av fastlandsøkonomien.

Det er langt over nivået i både Sverige og Danmark, og snittet i vestlige land. Disse har alle offentlige utgifter som er under 50 prosent av økonomien.

Vi bruker mer penger på offentlig sektor enn våre naboland, men likevel har vi på mange områder ikke bedre resultater enn dem. Skolen er ikke bedre, helsekøene er for lange og gatene er ikke tryggere.

Alle partier har ansvar for situasjonen, men det er en klar forskjell mellom høyre- og venstresiden når det gjelder fokuset på å få mer ut av hver krone i offentlig sektor.

Under Solberg-regjeringen gjennomførte vi en rekke reformer for å bruke ressursene våre bedre og bidra til enda bedre tjenester til innbyggerne.

Vi gjennomførte en domstolsreform, kemnerreform, politireform, regionreform og innførte årlige effektiviseringskrav for statlige virksomheter (ABE-reformen). En fellesnevner er at samtlige ble møtt med protester fra venstresiden.

Støre-regjeringen har satt reformene i revers. De har skrotet de årlige effektiviseringskravene og brukt milliardbeløp på å gjenopprette kommuner, fylker, gamle tingretter og pass- og politikontorer – sistnevnte mot politiets egne ønsker.

Kristjánsson vil kutte støttepakker til norsk næringsliv, og viser til 35 milliarder i subsidier for utbygging av norsk havvind.

Høyre har hele tiden ment at havvindsatsingen burde ha vært satt opp på en annen måte, med betydelig lavere behov for offentlig støtte. I Høyres alternative budsjett for 2025 foreslo vi å kutte subsidiene til både batteriproduksjon og grønn industrifinansiering.

Rødts troverdighet når det gjelder å redusere offentlig utgifter er svært lav. Støre-regjeringen har tatt inn 120 milliarder kroner i økt skatt de siste fire årene. I Rødts budsjettforslag for 2025 foreslo partiet å øke skattene med ytterligere 40 milliarder og øke offentlige utgifter med 27,4 milliarder.

Høyre har i alle våre alternative budsjetter de siste årene foreslått lavere offentlig pengebruk. I det siste budsjettforslaget, for 2025, foreslo vi utgiftsreduksjoner og omprioriteringer på nær 30 milliarder.

Størsteparten går tilbake til skattebetalerne, hvor vi inkludert regjeringens forslag gir rundt 29 milliarder i skattelette til folk og næringsliv. Totalt foreslo vi 150 omprioriteringer og innsparinger for å redusere utgiftene og bruke ressursene bedre.

Jeg er helt enig med Kristjánsson i at vi trenger en regjering som setter produktivitet, vekst og verdiskaping først for å sikre velferden i fremtiden, men det er ingenting i Rødts politikk som vil bidra til det.

Tvert om, med Rødts politikk vil det investeres mindre i bedrifter og arbeidsplasser, flere vil flytte fra landet og færre vil få noe igjen for å satse. Det er å gå baklengs inn i fremtiden.

Høyre vil sørge for at det skapes mer, skattes mindre og at offentlige kroner brukes mer effektivt og gir bedre tjenester.