EU-toppmøtet torsdag vil åpne et helt nytt kapittel i forsvaret av Europa og Ukraina, sier en høytstående EU-diplomat. Men Ungarn truer med å velte planen.
AP / NTB
Alvoret er til å ta og føle på.
– EU er vant til kriser. Men denne kan være den som topper alle, skriver nettstedet Politico.
Likevel er det store forventninger til at EU-landene på det ekstraordinære toppmøtet vil ta et langt skritt når det gjelder både eget forsvar og støtten til Ukraina.
– Vi vil åpne et nytt kapittel. Vi må bli mer selvstendige. Mer uavhengige, sier en EU-diplomat, som er tett på forberedelsene til toppmøtet.
Dramatisk opptakt
Opptakten til toppmøtet har vært en politisk sjokkbehandling av de sjeldne, der USA har gått fra å vende tommelen ned for en Ukraina-resolusjon i FN sammen med blant andre Russland og Nord-Korea, til å ydmyke Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for åpen skjerm i Det hvite hus.
Donald Trumps kuvending i utenrikspolitikken har ført til en mildt sagt hektisk møteaktivitet for Europas statsledere.
De siste dagene har USA også varslet at den militære støtten til Ukraina blir satt på pause, og at Ukraina ikke lenger får bruke amerikansk etterretning.
Begge deler kan få vidtrekkende konsekvenser for kampene på bakken.
Onsdag opplyste imidlertid Zelenskyj at han er klar for nye samtaler med USA – og til å undertegne den mye omtalte mineralavtalen.
Ny virkelighet
Alt dette er bakteppet når EUs statsledere torsdag gyver løs på den formidable oppgaven med å styrke Europas forsvarsevne.
For nå står Europa foran en ny virkelighet: De kan måtte bære ansvaret for både egen og Ukrainas sikkerhet alene.
– Alle ønsker fred i Ukraina. Men EUs posisjon har ikke har endret seg. Det må være en varig og rettferdig fred, sier EU-diplomaten, som framholder at Ukraina vil trenge mer støtte, både nå og i framtiden.
I utkastet til slutterklæring, som NTB har sett, heter det at Ukraina må være i en sterkest mulig posisjon i forkant av fredsforhandlinger. Det betyr masse mer våpen.
Ny plan
EU har så langt øremerket 30 milliarder euro til Ukraina i 2025.
For et par uker siden la EUs utenrikssjef Kaja Kallas fram et forslag om minst 20 milliarder i ytterligere våpenstøtte. Forslaget ligger fortsatt på bordet, men må bearbeides, ifølge en annen EU-diplomat.
– Men forslaget har støtte, sier diplomaten.
Samtidig har EU-kommisjonen kommet med et forslag for hvordan EU kan øke forsvarsinvesteringene raskt.
En låneordning på 150 milliarder euro, lemping på budsjettreglene og bruk av midler fra strukturfondet, EUs nest største pengesekk, til forsvarsinvesteringer er blant forslagene.
I utkastet til slutterklæring hilses initiativene velkommen.
Onsdag ble det også kjent at Tyskland, EUs største økonomi, åpner for en massiv opprustning de neste årene.
I tillegg vil Frankrikes president Emmanuel Macron diskutere om franske atomvåpen kan bidra til å beskytte hele Europa fra russiske trusler.
Truer med veto
Men når det gjelder Ukraina, er Ungarn nok en gang elefanten i rommet.
Statsminister Viktor Orban har truet med å legge ned veto mot Ukraina-delen av slutterklæringen. Europa er delt i to, skriver han på X/Twitter.
Det kan skape problemer med å få til en enighet.
Det vil i tilfelle være en «fiasko av historiske dimensjoner» sier en forsvarsanalytiker til den danske avisa Politiken.
EU-ledelsen skal fredag morgen informere utenforland som Norge og Storbritannia om utfallet av toppmøtet.