Global folkehelse i fare

Når globale helsesystemer fungerer bra, blir de gjerne tatt som en selvfølge. Det blir som med gulvet vi går på – vi tenker ikke over det før det svikter. Da kan følgene allerede være katastrofale.

Som overleger ved ulike smittevernavdelinger ved Folkehelseinstituttet er vi nå dypt bekymret for det globale smittevernet og folkehelsearbeidet fremover.

USA har vært sterkt involvert og et foregangsland på dette feltet. Det rammer desto hardere når de nå trekker seg ut av sentrale funksjoner fra den ene dagen til den andre.

Influensaovervåkingen svekkes

Smitte kjenner ikke landegrenser og kan ikke bekjempes av hvert land for seg. Verdens helseorganisasjon (WHO) har et system for global overvåkning av influensavirus som er vesentlig for å lage så gode vaksiner som mulig. Dette forebygger ikke bare skadevirkningene av sesonginfluensa, men også av den neste influensapandemien.

USA trekker seg nå ut av WHO og stanser brått støtten til WHOs influensaarbeid. Dette i en tid hvor fugleinfluensa fortsetter å spre seg blant kyr i USA med en virusvariant som nylig har gitt svært alvorlig sykdom og død hos to mennesker i Canada og USA.

Selv om vi vurderer risikoen for smitte til mennesker i Norge i dag som svært lav, er det reell bekymring for at viruset skal bli smittsomt også mellom mennesker.

Dersom USA slutter å dele informasjon om utviklingen av fugleinfluensaviruset med WHO, vil verdens evne til å overvåke mutasjoner og forebygge skadevirkningene av en eventuell fugleinfluensapandemi svekkes.

Behandling for hiv avbrytes

Behandling av personer som lever med hiv har vært en medisinsk suksesshistorie.

Gjennom en formidabel internasjonal innsats, med USA i spissen, ble en av menneskehetens største svøper – aidsepidemien – tvunget på retur.

Den store utfordringen, både for pasienten og helsesystemet, er å få til kontinuerlig behandling over tid for å unngå resistensutvikling. Takket være et nitid oppfølgings- og behandlingsprogram klarte man i stor grad dette, og hiv gikk over fra å være en dødsdom til en sykdom man kan leve med livet ut.

Nå hører vi fra våre samarbeidspartnere i folkeinstitutter i afrikanske land at personer under pågående behandling for hiv har mistet behandlingstilbudet over natten. Medisin deles ikke ut, gis bare ufullstendig, eller behandlingsprogrammet svikter på andre måter.

Klinikker som har fått midler fra USA er bare blitt forlatt og nøkkelpersoner har reist – uten tid for overføring av behandlingsansvaret til landets myndigheter eller andre.

Uten behandling vil personer som lever med hiv igjen bli smittsomme og deretter dø av sykdommen. Det er de som lever med hiv skrekkslagent klar over.

På litt lengre sikt vil manglende eller avbrutt behandlingstilbud til pasienter i fattige land ramme folk i resten av verden også, gjennom høyere smittetall og mer resistente mikrober. I møte med de mest behandlingsresistente virus- og bakteriestammene, hjelper det ikke å være rik.

Kunnskap fjernes

Kunnskapsutveksling er helt grunnleggende for å bekjempe pandemier og andre helsekriser, og slik utveksling forutsetter tillit. Det ble særlig tydelig under covid-19-pandemien.

Den 31. januar 2025 fjernet det amerikanske smitteverninstituttet (CDC) plutselig tusenvis av nettsider med helserelaterte data. Nettsider som er verdenskjent for å ha gjennomarbeidet og evidensbasert informasjon sto med ett tomme.

Noe av innholdet er senere kommet tilbake, men det er etterlatt en usikkerhet. Tilliten er svekket.

De siste årtiene har verden fått stadig bedre evne til å oppdage og respondere raskt på epidemier og andre helsetrusler, takket være et møysommelig globalt samarbeid.

Bekjempelse av smittsomme sykdommer kan ikke overlates til de hardest rammede landene alene. Robuste globale helsesystemer forutsetter betydelig og kontinuerlig innsats fra alle. Når den største og sterkeste aktøren stikker av fra det felles ansvaret, settes den globale folkehelsen i fare.

I denne situasjonen blir konklusjonene fra Stoltenberg-utvalget «Norge kan, Norge bør» viktigere enn noensinne.

Norge må føre an for å verne om det som er oppnådd innen globalt folkehelsearbeid. Ellers kan vi våkne opp og finne at det solide fundamentet vi tok for gitt svikter under føttene våre.