Frykter anarki til sjøs. – Sanksjonene virker mot sin hensikt.

Ingen forsikring og uklart eierskap. Slik omgår en voksende «skyggeflåte» sanksjonene mot Russland.

Dette LNG-tankskipet er av flere kilder blitt identifisert som en del av skyggeflåten. Det 22 år gamle skipet heter nå Asya Energy og er registrert i øystaten Palau i Stillehavet. Foto: Wikimedia Commons

De er ofte 15 til 20 år gamle. Noen enda eldre. Normalt skulle de blitt hugget opp.

Nå er et par tusen skip med i «skyggeflåten», som vrir seg unna sanksjoner og frakter olje og gass fra Russland. Flere titalls av disse skipene er blitt observert langs norskekysten og i Skagerrak.

De siste månedene har flåten vokst kraftig. Den beskrives som en potensiell miljøbombe.

– Vi er veldig bekymret. Her har sanksjonene virket mot sin hensikt, sier Knut Arild Hareide.

Etter to år som sjøfartsdirektør er den tidligere KrF-lederen nå toppsjef i Norges Rederiforbund.

Ett av fire tankskip

Internasjonalt beskrives den ofte som «The Dark Fleet» (den mørke flåten) eller «The Grey Fleet» (den grå flåten). Felles er at skipene i ulik grad opererer på siden av internasjonal kontroll og åpenhet.

– Skjer det noe med disse skipene, kan vi stå foran store utfordringer, mener Hareide.

Våren 2023 anslo den britiske shippingavisen Lloyd’s List at den mørkeste delen av skyggeflåten besto av 450 tankskip. Analyseselskapet Windward mener nå at den har økt til 1100. I tillegg er det rundt 900 skip i den grå flåten.

Til sammen utgjør disse vel 23 prosent av verdens tankflåte.

To parallelle verdener

Men stadig færre snakker om de mørke og grå skipene. I stedet pekes det på at det er skapt et parallelt univers i tankflåten.

– Dette kan resultere i at skipsfarten blir en delt verden, sier Hareide.

Skyggeflåten gjemmer seg bak komplekse eierskap og bytter ofte flaggstatflaggstatLandet hvor skipet er registrert. Landet er styresmakten som har ansvar for inspeksjoner, sertifiseringer og utstedelse av sikkerhets- og antiforurensningsdokumenter.. Men undersøkelser som blant annet Windward har gjort, viser at mange av skipene kan spores til Russland.

Fraktrutene avslører dem. De laster olje i Østersjøen eller Svartehavet og leverer til land på utsiden av Vestens sanksjoner mot Russland. Som India, Bangladesh og Kina.

Skip langs norskekysten

Mange av skipene går i europeiske farvann – gjennom Storebælt og Skagerak, Den engelske kanal og Gibraltarstredet.

Lloyd’s List Intelligence overvåker skipsfarten. I fjor undersøkte selskapet ti fartøyer som passerte Skagen.

Alle seilte uten forsikring. Og alle fraktet olje som var blitt solgt for mer enn sanksjonenes pristakpristakSom et ledd i sanskjonene har EU og G7-landene innført et pristak på 60 dollar pr. fat for råolje fra Russland for å minske Russlands inntekter..

De siste månedene er også flere skip som frakter naturgass (LNG), blitt identifisert som skyggeflåteskip. Disse skipene laster naturgass ved en sanksjonert gassterminal på Gydanhalvøya i Sibir.

På vei til mottagerlandene går de langs norskekysten.

Men det er ikke alltid like lett å følge dem.

Ifølge High North News er det vanlig at de slår av det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) for å skjule seg.

– Risikoen for ulykker øker

Hareides bekymring er todelt. Det ene er at utviklingen undergraver de mekanismene som skipsfarten er bygget på. Det andre er faren for ulykker.

Ifølge The New York Times fraktes nå 70 prosent av russisk olje på tankskip som ikke er tilstrekkelig forsikret.

– Vi risikerer nå å få en stor flåte som opererer på utsiden av det etablerte systemet og med dårligere kvalitet. Risikoen for ulykker øker, sier Gaute Sivertsen.

Gaute Sivertsen og kompensasjonsfondet frykter at utgiftene i forbindelse med oljesøl skal stige. Foto: Arnfinn Mauren

Fra London leder nordmannen Det internasjonale oljesølskadefondet (IOPC Funds). Hans skrekkscenario er en oljekatastrofe med et uforsikret tankskip.

Da risikerer fondet og medlemslandene, Norge inkludert, å måtte ta hele regningen.

– Frem til 2022 pekte alle pilene i riktig retning i skipsfarten. Kvaliteten på skipene ble bedre, og antallet ulykker gikk ned. Så kom dette, sier han.

Oljesølskadefondet har registrert en rekke nestenulykker med skyggeflåten, ifølge Sivertsen.

Fra før har fondet 15 pågående erstatningssaker etter oljesøl, og fondet må be om rekordbidrag fra medlemslandene i år.

– Vår frykt er at denne alternative flåten skal fortsette å eksistere også etter at sanksjonene er opphevet, sier Sivertsen.