Første medisin som bremser Alzheimers sykdom gir håp

– Jeg håper at jeg kan leve noen år lengre. Selvfølgelig.

Sigbjørn Eilertsen (73) snakker om den nye medisinen og kikker bort på barnebarna som spiller fotball på Voldsløkka i Oslo.

– Du ser hvorfor.

I disse dager vurderer helsemyndighetene om Sigbjørn og andre i et tidlig forløp av Alzheimers sykdom, skal få tilgang på den nye medisinen.

Medisinen heter Leqembi og er den første som kan bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.

Over 100.000 nordmenn er rammet av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer.

Tallene er ventet å dobles innen 2050.

Vekter og squash

Sigbjørn fikk diagnosen for tre år siden.

I dag finnes ikke effektive medisiner for å bremse utviklingen av sykdommen, men Sigbjørn gjør det han kan for å holde symptomene på avstand.

– For det første så trener jeg nesten som en toppidrettsutøver, fire til fem ganger i uka. Stort sett vekter, men også squash, en fantastisk idrett.

Nå håper han at den nye medisinen kan være aktuell for han.

Bremsemedisin

Jonas Jarholm er overlege ved nevrologisk avdeling på Ahus og følger utviklingen av nye medisiner med stor interesse.

Han sier behandlingen ikke fjerner sykdommen, men kan være effektiv for pasienter som er tidlig i forløpet av sykdommen.

– Det medisinen gjør, er at den reduserer mengden alzheimerplakk i hjernen. Og når man reduserer mengden alzheimerplakk, vil man også kunne redusere potensialet for videre skade i hjernen.

Anne Rita Øksengård er forskningssjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun deler begeistringen, men sier vi fortsatt er langt unna en kur.

– Det er jo ingen vidundermedisin. Den vil kunne hjelpe en liten gruppe av dem med Alzheimers sykdom i veldig tidlig fase. Og for å finne hvem som kan få tilbud om dette, så kreves det en utvidet diagnostikk som ikke er på plass i dag.

Medisinen er testet ut på pasienter i flere land i en periode på 18 måneder. Den er allerede tatt i bruk i USA, Israel og Japan.

300.000 per pasient

Leqembi ble formelt godkjent for salg i EU og Norge allerede før påske, men det betyr ikke at den kan tas i bruk i sykehus nå.

Først må medisinen gjennom en grundig undersøkelse hvor man vurderer om nytten av behandlingen kan forsvare prisen.

For den er både dyr, krevende å håndtere og har alvorlige bivirkninger.

– Selve legemiddelet vil koste ca. 300.000 kr per pasient i året, men både utredning og behandling er ressurskrevende.

Det sier Sara Viksmoen Watle, overlege ved Direktoratet for medisinske produkter.

– Hva vet vi om bivirkningene så langt av dette legemiddelet?

– I studien var det én av ti pasienter som fikk alvorlige bivirkninger i form av hevelser og små blødninger i hjernen. De skadene kan gjøre at pasienten må pause eller avslutte behandlingen.

Medisinen må gis på sykehus under tett oppfølging. Før pasienter kan få behandling må de testes for genet ApoE-e4. De som har to kopier av genet har høyere risiko for de alvorlige bivirkningene i hjernen og kan ikke ta medisinen.

Det er Nye Metoder som nå skal vurdere om medisinen skal tas i bruk i Norge eller ikke.

Organet som tilsvarer Nye Metoder i Storbritannia har avvist legemiddelet fordi de mener nytten ikke overstiger kostnadene.

Watle sier det ikke nødvendigvis legger føringer på vurderingene i Norge.

– Det trenger ikke å ha noen betydning for Norge, for her er det viktig at vi gjør en vurdering sett fra norske forhold.

Evnen til å ta til seg ny informasjon svekkes som følge av Alzheimers sykdom.

Det er også ventet at en ny blodprøve som kan avdekke om man har Alzheimer sykdom, snart blir tatt i bruk.

Det kan gjøre det billigere og enklere å avklare hvem som kan være aktuelle for medisinen.

Positiv utvikling

Sigbjørn får en god klem av kona Mary-Elizabeth. Hun er en uvurderlig støttespiller når han nå trenger litt mer hjelp til å holde orden på avtaler og reiser.

– Hun har en ganske tøff regi og det gjør meg godt, sier han.

Om Sigbjørn vil være aktuell for medisinen hvis den blir innført i Norge, vet de ikke ennå.

Overlege Jarholm sier at langtidseffekten av medisinen ikke er kjent, men at man hos pasientene som er fulgt i 18 måneder, ser en reduksjon i sykdomsutviklingen på omkring 30 prosent.

– Hva sier det deg?

– Skal man si det litt enkelt, har man vunnet noen ekstra måneder i løpet av den perioden.

– Men hvis man da fortsetter med medisinen, hva er det ventet at skjer?

– Vi antar at når man har fått redusert mengden plakk i hjernen, og man har sett at det har effekt i disse studiene over en korttidsperiode, så vil vi regne med at det er en effekt som også kan vedvare. Men vi har ikke noen sikre data på det.

Selv om medisinen er dyr, er også dagens håndtering av demenssykdom svært kostbart for samfunnet, sier Jarholm.

– Det er klart at hvis dette er en behandling som kan utsette at en pasient trenger et høyere omsorgsnivå, så er det klart det er mye spart der også.

Øksenstad i Nasjonalforeningen påpeker at det også må skje mye i sykehusene, hvis medisinen skal kunne tas i bruk.

– Det skal gis intravenøst, det skal følges opp, det krever regelmessige MR-undersøkelser av hjernen i forkant og under behandlingen. Og det må være kompetanse i alle ledd på å få til dette. Det er ikke på plass per i dag.

Når helsemyndighetene har mottatt dokumentasjon fra legemiddelfirmaet som lager medisinen, har de 180 dager på seg til å vurdere om medisinen faktisk skal tilbys norske pasienter.