Xis lille triumf

Det er karri og kaviar på samme tid. Xi kommer til å holde maska, men inne i seg smiler nok Kinas øverste leder et smil så bredt at det pirker borti Trumps Ovale kontor.

Indias statsminister Narendra Modi og Russlands president deltar begge på Shanghai Corporation Organisation i den kinesiske havnebyen Tianjin.

Shanghai Corporation Organisation er et sikkerhetssamarbeid stiftet i 2001 av Kina. Opprinnelig var det rettet mot naboland i Sentral-Asia. Årets møte er det største noensinne. Det inkluderer gjester fra Afrika, Midtøsten og andre deler av Asia.

For Xi Jinping er det et riss av hvordan en verden som ikke er ledet av USA kan se ut.

Vi kan stille tre viktig spørsmål:

• Hva betyr det for Putin?
• Hvorfor er Modi villig til å kaste glans over Xi?
• Kan Modi og Xi ha en felles agenda?

I både Beijing og Tianjin er sikkerheten skjerpet og myndighetene på tå hev. Ingen trenger å være i tvil om at vi går inn i en viktig uke for Kinas øverste leder.

Skup

For Putin er det et nytt diplomatisk skup. Kun to uker etter at Trump tok han imot på rød løper i Alaska fremstår den russiske presidenten som alt annet enn isolert når han inntar podiet sammen med over 20 andre statsledere.

Det gir Putin en god mulighet til å forankre sin fortelling om Ukraina-krigens «kjerneårsaker» i ikke-vestlig land.

Det setter også to streker under det «grenseløse» vennskapet mellom Kina og Russland. Xi vil gjøre lite eller ingenting for å presse Putin til å avslutte krigen i Ukraina.

I stedet kommer nye kunngjøringer om dypere russisk kinesisk samarbeid; økonomisk og militært.

Putins besøk er et sjeldent langt opphold utenfor Russland.

3. september er han hedersgjest sammen med Nord-Koreas leder Kim Jong-un når Kina markerer 80-årsdagen for seieren over Japan og fascismen. Det blir gjort med en stor militærparade i Beijing.

Sjeldent trekløver

Det er likevel Narendra Modis tilstedeværelse på møtet i Tianjin som vekker oppsikt. I normale tider er forholdet mellom India og Kina anspent og preget av mistenkeliggjøring. Særlig har India vanskeligheter med å stole på Kina. I 2020 ble minst 20 indiske og fire kinesiske soldater drept i kamphandlinger på tvers av en uavklart grense i fjellene mellom de to landene. Et allerede kaldt forhold frøs til is.

India har vært medlem av Shanghai Corporation Organisation siden 2017, men Modi kunne valgt å sende en minister eller ambassadør til møtet.

I stedet takket han ja til Xis invitasjon og vil nå danne et sjeldent trekløver med Putin og Xi i Tianjin. Det utløser et av denne høstens store geopolitiske spørsmål:

Hva i verden er det som har skjedd?

I flere år har USA og Vesten snakket og dyrket frem India som en motvekt til Kina. India har de siste årene hatt en økonomisk vekst som kan minne om Kina på 2000-tallet.

Apple og andre vestlige merkevarer har flyttet produksjon fra Kina til India. I 2022 forbød India TikTok av frykt for kinesisk påvirkning og spionasje. Det gikk forbausende smertefritt. Instagram sa ja takk og tok tomrommet med stor appetitt.

India har gradvis blitt trukket inn i forsvarssamarbeid med USA, Japan og Australia.

Da Trump på «frigjøringsdagen» 2. april kunngjorde tollsatser uten å skille mellom allierte og ikke allierte svarte ikke India med mottiltak eller fordømmelse.

Narendra Modi svarte med en sjarmoffensiv og personlig skryt av Trump. Sikker på USAs ønske om å demme opp for Kinas økende makt ville slå gunstig ut for India.

I sommer skjedde det så noe som ikke passet inn i Modis politiske regnestykke. Trump kunngjorde nye 25 prosent toll på toppen av 25 prosenten fra april. Dette som straff for at India kjøper olje og gass fra Russland.

De fleste indiske varer har da en toll til USA på over 50 prosent.

Kina som er langt større og viktigere økonomisk støttespiller for Russland fikk ikke økte tollsatser. I stedet forlenget Trump en 90 dagers våpenhvile i tollkrigen med Kina med nye 90 dager.

Modis sjarmoffensiv var over. India satt forhandlinger om kjøp av F-35 jagerfly, missilsystemer og andre våpen fra USA på vent. I stedet for å sende sin forsvarsminister til Washington D.C. takket Modi ja til Xis invitasjon om å besøke Tianjin. Dette første besøket av en indisk statsminister på syv år.

Få forstår hvordan «the dealmaker» kunne spille kortene sine så dårlig og sette flere års arbeid med å vinne over India på spill.

Financial Times USA-kommentator skrev at for Kina er Trump en gave som bare fortsetter å gi.

Modis Kina-besøk er på et knapt døgn, men det tar kun noen sekunder å ta bildene som Xi og Modi vil at verden, og særlig Trump skal se.

Trump har stor tro på hva han selv kan oppnå i en til en møter og har lenge ønsket seg et møte med Xi. Et møte Trump til nå ikke har fått. I stedet blir det Xi og Modi.

Kjenner omverden Modi rett vil det være store bamseklemmer og 100 prosent «Modi-sjarm». De kinesiske statskontrollerte mediene kommer til å elske det de får servert.

Over tid kan dette likevel handle om mer enn det amerikanerne kaller «optikk», altså hvordan det ser ut. Modi er helt avhengig av utenlandske investeringer, økt handel og ny teknologi for å opprettholde Indias vekst.

Det finnes flere typer merkevarer og Modis viktigste merkevare har vært «økonomisk suksess». Hans politiske fremtid, og ikke minst ettermæle avhenger av at suksessen fortsetter.

Hvorfor skal da Modi avvise Kina når Trump selv kan velge avslutte sin handelskrig med Kina ved å inngå en «stor avtale» med Xi?

Det kan være lettere å «rebrande» forholdet til Kina enn å gi etter for økonomisk ødeleggende ydmykelser fra Trump.

India og USA kan meget vel finne sammen igjen allerede i løpet av høsten. Men Trumps har skadet forholdet og såret Indias stolthet mer enn han forstår.

Xi og Modis verden

For Xi er møtet et stort vindu. Indias vekst er kun en trussel for Kina om de stenges ut fra den. India som nå er verdens mest folkerike land er et enormt marked for det aller meste som kan gå inn industriproduksjon og forbruksvarer.

Derfor deler Xi gjerne oppmerksomheten med Modi når han skal lede møte i Shanghai Corporation Organization.

Det er en mulighet for både Modi og Xi til å signalisere lederskap og et alternativ til en verden ledet av USA.

Det globale sør – landene vi på norsk ofte kaller utviklingsland- rammes nå av Trumps toll. Den amerikanske presidenten har og skapt et tomrom etter at USA kuttet nesten all bistand og la ned USAID.

Ifølge Kinas propaganda er det disse landene fremtiden tilhører. Dette er en global arena hvor India og Kina konkurrerer om makt, marked og innflytelse.

Men det er og en arena hvor kan ha utfyllende og felles interesser.

I en verden som kanskje ikke lenger er helt den samme er en felles interesse å ikke å la USA og Trump alene bestemme hvordan en ny verdensorden skal se ut.