Fleksibel skolestart

Tenk deg Emil, født i desember, og blant de yngste i klassen. Han sliter med å holde følge med eldre klassekamerater. Foreldrene ser at gutten, som klarte seg fint i barnehagen, nå ofte er urolig. Han faller utenfor.

Rett over gata bor Olivia, født tidlig på året. Hun har lenge gledet seg til å begynne på skolen.

Hvis vi testet dem, ville Olivia ligge omtrent to år foran Emil i modenhet. Likevel skal både Emil og Olivia starte i samme klasse.

Heldigvis har de en flink lærer som tilpasser undervisningen, men det er ikke vanskelig å se hvem som har størst sannsynlighet for å falle utenfor, både på skolen og i livet etter skolen.

De fleste barn begynner på skolen det året de fyller seks år, og slik bør det fortsatt være for de aller fleste. Likevel er noen barn ikke klare for skolestart når systemet har bestemt det. Dette rammer særlig barn som er født sent på året, og av de flest gutter.

I dagens skolesystem gjør gutter det jevnt over dårligere, og en av forklaringene er forskjeller i modenhet. Fleksibel skolestart kan gi de minst modne elevene en bedre skolestart. Vi bør ikke lenger akseptere at barna våre skal betale prisen for at de skal passe inn i systemet.

Foreldrene bør, sammen med skolen og barnehagen, få avgjøre om barnet er klar for å begynne på skolen. I dag er det svært vanskelig å få utsatt eller fremskyndet skolestart.

Dagens ordning med påkrevd sakkyndig vurdering gjør nåløyet svært trangt; i dag får kun ca. 0,6 prosent utsatt skolestart hvert år.

I nabolandet vårt Danmark praktiserer de fleksibel skolestart. Der utsetter mellom 10 og 15 prosent av barna, inkludert 50 prosent av guttene og 30 prosent av jentene født i desember.

Dette viser at dagens krav om sakkyndig vurdering forsterker normen om at alle må starte på skolen det året de fyller seks år – klare eller ikke.

Selv om vi ikke kjenner alle effektene av fleksibel skolestart, er det vist mindre forskjell i grunnleggende ferdigheter mellom kjønnene i land med større fleksibilitet, som Danmark og Nederland.

En norsk studie av Christine Backmann undersøkte alle barn født mellom 1989 og 1998. Studien avslørte at barn født sent på året har hele 80 prosent høyere risiko for å bruke ADHD-medisin sammenlignet med barn født tidlig på året. Dette tyder på at vi medisinerer de minst modne barna for å tilpasse dem dagens system.

Videre har det blitt vist at barn født sent på året har svakere prestasjoner enn sine klassekamerater gjennom både barne- og ungdomsskolen.

Mannsutvalget og Stoltenberg-utvalget fremhever fleksibel skolestart som et tiltak for å jevne ut kjønnsforskjeller i skolen. Skolelederforbundet har uttalt at «Fleksibel skolestart kan være et viktig tiltak for å sikre at alle barn får en god start på sin skolegang, tilpasset deres modenhetsnivå og behov, ... og kan bidra til å utjevne forskjeller i skoleprestasjoner og fremtidige muligheter.»

Det er mange gode grunner til å legge til rette for systematisk utprøving av fleksibel skolestart. Vi trenger mer kunnskap, og vi har ikke råd til å la være – verken for barna våre eller for samfunnet. Dessverre holder dagens regjering fast på systemet og setter det foran individet.

Skoleforsker professor Terje Ogden har uttalt: «Risikoen med slike forsøk er liten, mens de mulige erfaringsgevinstene er store.» Gitt de utfordringene vi ser i norsk skole, som elevers motivasjonsfall, fravær og reduserte læringsresultater, er det viktig å få kunnskap om faktorer som kan påvirke dette.

Fleksibel skolestart står ikke i veien for andre tiltak som lekbasert læring, og rokker heller ikke ved elevenes grunnleggende rett til tilpasset opplæring.

De aller fleste barn skal fortsatt starte det året de fyller seks år, men for de få det gjelder, vil muligheten til å utsette skolestarten til de er klare kunne utgjøre en stor forskjell både for skolegang og fremtidige muligheter i livet.

La oss gi alle barn de beste forutsetningene for å lykkes, basert på deres individuelle modenhet og behov. Det er på tide at vi setter barnas behov foran systemets krav.