Et stille skrik fra Lofoten

– Vi vil satse på reiseliv, men vi skal ikke bli som Lofoten.

Dette utsagnet har jeg hørt utallige ganger fra politikere og næringsdrivende som ønsker å skape nye arbeidsplasser i sin hjembygd eller -by.

De ser mulighetene som reiselivet gir, men skremmes av overskriftene om et overfylt Lofoten.

Som innbygger og næringsdrivende i dette øyriket har jeg ofte tatt til motmæle og snakket varmt om reiselivsnæringens bidrag til lokalsamfunnet.

Turismen skaper arbeidsplasser og gir lokalbefolkningen tilgang til restauranter og andre urbane kvaliteter.

Grep må tas

I det siste har jeg likevel sett konsekvensene av en eksplosiv vekst i antall besøkende. Jeg har også, med økende forundring, vært vitne til en manglende politisk evne og vilje til å regulere næringen på en betryggende måte.

Noen roper til og med at vi må få flere turister, og satse mer på markedsføringen av Norge som feriedestinasjon.

Vi bruker allerede store offentlige ressurser på å tiltrekke oss turister fra hele verden, men vi har ikke laget ordentlige rammer for å utvikle næringen på en måte som tar hensyn til lokalsamfunnene den berører og naturen den utnytter.

Kort fortalt finnes det ikke redskap i kommunenes verktøykasse som gjør at de kan regulere turismen på en fornuftig måte.

Om vi lar utviklingen fortsette som nå, er jeg redd vi kommer til å ødelegge det Norge vi så stolt viser fram på reklameplakater i hele verden.

Hule nabolag

I dag er det over 1000 tilgjengelige enheter på Airbnb i Lofoten. Dette fører til en uthuling av nabolag som ødelegger byer, bygder og fiskevær.

Barna som lekte utenfor nabohuset, er erstattet av en evig strøm av feriegjester som sjekker inn og sjekker ut.

Der du tidligere møtte naboen over en kopp kaffe, ser du nå ferieglade gjester som spretter champagnekorken enten det er mandag eller onsdag.

Det haster å få på plass et regelverk som redder nabolagene våre. Island har skjønt det: De har innført stramme grenser for hvor mye du kan leie ut, hvor lenge – og hvor mye du kan tjene.

Naive sjåfører

Veiene i Lofoten byr på farefulle eventyr. I vinter gikk det ikke én dag uten nye oppslag om turister på avveie.

Sjåfører som er vant med brede, rette motorveier sendes ut på smale, isete og mørke krøtterstier i jakten på det perfekte Instagram-bildet.

Resultatet er som forventet: talløse leiebiler ender i grøfta eller kolliderer med andre trafikanter.

Vi som skal kjøre til jobb eller fotballtrening, kjenner oss stadig mer utrygge på våre egne veier. Det er vel ikke urimelig å kreve at alle som skal kjøre bil i Norge om vinteren må ha gjennomført et glattkjøringskurs?

Nå om sommeren er det bobilene som dominerer trafikkbildet, og toget av hvite vogner som kjører gjennom Lofoten blir lengre for hvert år som går.

De snirkler seg langs veiene i lav hastighet og slår seg ned på hver ledige forbikjøringslomme og parkeringsplass. Også her trenger vi regulering.

Kommunen burde få lov til å innføre overnattingsforbud på offentlige veier. Dette vil gi tryggere veier, mer inntekt til campingplassene og samtidig begrense hvor mange bobiler som kan oppholde seg i Lofoten til enhver tid.

Det føles også urimelig at mine skattepenger brukes til å tilby gratis ferje til disse bobilene, slik at lokalbefolkningen blir stående igjen på kaia.

Sår i naturen

I Norge er naturen åpen og tilgjengelig for alle. Det er et privilegium som jeg håper at vi kan bevare. Samtidig er det betenkelig at vår gratis tilgang til natur kan utnyttes kommersielt.

En arrangør kan for eksempel invitere flere tusen deltakere til å løpe om kapp gjennom norsk natur og ta betalt for dette.

Konsekvensen kan være at det etableres nye stier i ellers urørt terreng – det etterlates store sår i naturen. Slike arrangementer bør være underlagt et system som sikrer naturverdiene våre.

Det er heller ingen begrensninger på hvem som kan ta turister med på guidede turer i Norge. Hvem som helst kan sette opp en midlertidig teltleir i naturen og ta betalt for dette, uavhengig av kvalifikasjoner og bakgrunn.

Et krav om lisens for å kunne tilby opplevelser, slik de har innført på Grønland, vil være et ledd i å profesjonalisere reiselivsnæringen. På den måten sikrer de både kvaliteten på turistenes opplevelser og inntekt til lokalt næringsliv.

Spydspissen Lofoten

Reiselivsnæringen må behandles som andre næringer. Den må rammes inn og reguleres på en måte som sikrer både natur og lokalsamfunn i hele landet.

Lofoten er en spydspiss i norsk reiseliv. Lykkes vi her, kan vi lykkes andre steder.

Mislykkes vi her, bør politikere og næringslivsledere se etter andre muligheter for å skape arbeidsplasser i sine lokalsamfunn.

La Lofoten bli et reisemål som Norge kan være stolte av.