1 month ago
55
|
– Dette er en lenge varslet katastrofe for Europa.
Professor Håkon Lunde Saxi ved Forsvarets stabsskole oppsummerer hvor Europa står etter de siste dagenes hendelser og uttalelser.
Flere amerikanske utspill har sendt sjokkbølger inn over Europa denne uken:
Det er urealistisk at Ukraina får tilbake alt okkupert land fra Russland.
Ukrainas Nato-medlemskap må legges i skuffen.
Trusselen innenfra Europa er større enn trusselen fra Kina og Russland.
Europa kan komme med innspill, men får ikke delta i fredssamtalene mellom Russland og Ukraina.
Saxi viser til at Obama-administrasjonen allerede under Libya-krigen i 2011 varslet at fremtidige administrasjoner i USA ikke kom til å godta en så skjev byrdefordeling i den transatlantiske alliansen.
– Har unnlatt å investere
– Det samme har blitt gjentatt jevnt og trutt siden, av både demokratiske og republikanske administrasjoner, sier Saxi, som forsker og underviser i forsvarspolitikk og militærstrategi.
Professoren ved Stabsskolen sier at Trump-administrasjonen nå gjør alvor av å nedprioritere Europa for å fokusere på Kina i Øst-Asia, og av å skulle skape «fred» i Ukraina.
– Dette skjer på bekostning av Ukraina og europeisk sikkerhet.
– Årsaken til at Europa har lite å stille opp med, både materielt og moralsk, er at vi selv har unnlatt å investere i vår egen forsvarsevne, sier Saxi.
– Vi er altså selv langt på vei skyld i vår egen maktesløshet, og må langt på vei ta mye av ansvaret for at USA har sett seg lei på europeerne som «gratispassasjerer» i den transatlantiske alliansen, fremholder han.
Storbritannias statsminister Keir Starmer sier til BBC at Europa må ta en større rolle i Nato for å sikre Ukrainas fremtid og håndtere trusselen fra Russland.
Etter en uke med doble budskap fra USA om Ukraina er Europa i kriseberedskap, skriver NTB.
Søndag har EUs utenrikssjef Kaja Kallas innkalt til hastemøte i München, mens Frankrike har invitert EU-ledere til et toppmøte i Paris mandag.
Norges viktigste allierte
USA spiller en avgjørende rolle for norsk sikkerhet, og er Norges viktigste allierte. Regjeringen har inngått en avtale om forsvarssamarbeid som gir USA uhindret adgang til 12 militære områder, såkalt «omforente områder».
Før Trump ble gjenvalgt, hadde Støre-regjeringen på plass en fempunktsplan for å videreutvikle de sikkerhets- og forsvarspolitiske båndene til USA.
Saxi tror at også norsk sikkerhet kan bli påvirket fremover.
Norge har en avtale med det amerikanske marinekorpset (US Marines) om forsterkning og forhåndslagring av militært materiell. Nå er 10.000 soldater fra syv nasjoner påmeldt til Joint Viking 25, som blir årets største militærøvelse i Norge.
– Norge er bedre stilt enn mange andre europeiske land, fordi vi har et handelsunderskudd med USA, vi har en plan for å nå tre prosent av BNP på forsvaret, og vi har ressurser som USA er interessert i - først og fremst i form av etterretning, fortsetter han.
– Men også norsk sikkerhet vil bli negativt påvirket av USAs reduserte engasjement i europeisk sikkerhet fremover – og særlig negativt om Ukraina-krigen ender med noe som kan oppfattes som en russisk seier, sier Håkon Lunde Saxi til TV 2.
– Urealistisk
Under sin tale på sikkerhetskonferansen i München oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj europeiske ledere til å bygge opp en væpnet styrke.
– Zelenskyj har sagt lignende ting tidligere, og han har helt rett i at Europa må styrke sin forsvarsevne siden USA kommer til å redusere sitt engasjement i europeisk sikkerhet, sier Saxi.
– Men en europeisk hær er likevel helt urealistisk, legger han til.
Professoren sier at sist dette var aktuelt, var tidlig på 1950-tallet, da flere europeiske land forhandlet om en slik løsning gjennom de såkalte EDC-forhandlingene.
– Da var sikkerhetsutfordringen for Europa enda større enn i dag, men prosjektet med en felles europeisk hær lyktes likevel ikke, fordi den utfordret de europeiske nasjonalstatenes suverenitet.
Saxi ser ingen mulighet for at en slik løsning kan lykkes, gitt at utfordringen er mindre eksistensiell nå enn da.
– Løsningen på utfordringene i dag må derfor bli at de 30 europeiske Nato-landene og Canada – samt kanskje også de 27 EU-landene – styrker sin nasjonale forsvarsevne og samarbeider tettere om forsvar og sikkerhet i Europa, sier Håkon Lunde Saxi til TV 2.
English (US) 
