Ein bybuss trillar gjennom Sumy sentrum. Også ute i gatene i storbyen er det mange menneske denne morgonen.
Palmesøndag er ein viktig høgtidsdag, og mange valfartar mot kyrkja.
Det gjer også Mila Sandryhailo (34). Ho skal møte søstera si og hennar dotter i sentrum før dei skal gå til gudsteneste saman.

Så smell det.
– Eg skjønte ingenting først, seier Sandryhailo til TV 2 over telefon.
– Eg såg den svære eksplosjonen, så kom trykkbølga.
Minutt unna
Ho var ein kort spasertur unna der ho skulle møte søstera. Ho skjønte at eksplosjonen skjedde like ved møtestaden. Ho begynte å springe, rett mot eksplosjonen.
– Eg tenkte eg skulle hjelpe. I ein slik situasjon føler du deg fortapt, du veit ikkje kva du skal gjere, forklarer ho.
– Hjernen blir brått den mest ubrukelege delen av kroppen.

Men så slo det andre missilet ned. Også denne gong midt i hjartet av byen.
Bybussen tok fyr. Fleire av passasjerane begynte å brenne.
Ute i gatene blei fleire titals drepne og skadde.
Sandryhailo var framleis eit lite stykke unna.
– Trykkbølga var kraftig. Vindauga i bygningane rundt meg knuste, fortel Mila.

På mobilen fekk ho varsel om at fleire angrep kunne komme og at alle måtte søke tilflukt. Då sprang ho til eit mobilt tilfluktsrom i nærleiken.
Ho fekk raskt bekrefta at også søstera og niesa hadde klart seg.
I dag er Mila klar på at dei alle hadde flaks. Det var nokre minutt som skilte liv og død.
Ho skildrar området som blei bomba som svært populært, med gamle historiske bygg omkransa av uteområde.
– Eg passerer det området omtrent kvar dag på veg til jobb, seier Mila, som jobbar som HR-sjef for eit selskap i området.
– Krigsbrotsverk
Ho legg til at det var ekstra mange folk ute på palmesøndag.
– Eit slik angrep er forferdeleg i seg sjølv, men når det skjer under ei stor religiøs høgtid, er det endå verre, seier ho.

– Ingen menneske kan gjere noko slikt. Han er fullstendig gal, seier ho, og viser til Russlands president Vladimir Putin.
– Dette er definisjonen på ein krigsforbrytelse, torar Kęstutis Budrys, som er utanriksminister i Litauen.
– Og dette er igjen ei audmjuking for alle som legg ned diplomatisk innsats for å stoppe krigen. Putin utfordrar nok ein gang alle.
Det er no ein månad sidan Ukraina gjekk med på eit amerikansk forslag om våpenkvile i 30 dagar.
Putin har så langt ikkje godtatt forslaget. Han har i staden kome med ei rekke motkrav som er umoglege for å Ukraina å godta.

Og han har ikkje minst halde fram angrepa mot Ukraina. Søndagens angrep var det mest dødelege så langt i år.
– Dette er ein demonstrasjon av Russlands sanne intensjonar, seier Jean-Noël Barrot, som er Frankrikes minister for Europa og utanrikssaker.
– Ønskjer krig
– I ei tid der Ukraina har gått med på ei våpenkvile for over ein månad sidan, har Vladimir Putin tydelegvis ingen intensjon om å bevege seg i den retninga, slår han fast.
– Han må tvingast til å gjere det.
Også EUs utanrikssjef ber alle land om å legge «maksimalt press mot Russland» etter angrepet mot Sumy.
– Det krev to for å ville ha fred. Det krev berre éin for å ville ha krig. Og vi ser at Russland verkeleg ønsker krig, seier Kaja Kallas, som er EUs høgrepresentant for utanriks- og sikkerheitspolitikk og visepresident i EU-kommisjonen.
– Russland gjer narr
Polens utanriksminister kjem også med eit spark mot USAs president Donald Trump. Trump har, etter sin innsettelse i januar, jobba for å normalisere forholdet til Russland.
Trump lova også i valkampen at han skulle få slutt på krigen i Ukraina i løpet av sin første dag som president, og han har blitt kritisert for å innleie samtalar med Russland utan å inkludere verken Ukraina eller EU.

– Eg håper at president Trump og hans administrasjon ser at leiaren av Russland gjer narr av deira velvilje. Eg håper at dei riktige avgjerdene no blir tatt, seier Polens utanriksminister Radoslaw Sikorski.
Trump sjølv har uttalt seg om søndagens angrep.
– Det var forferdeleg, og eg har blitt fortalt at dei gjorde ein feil, sa Trump.
– Krigen hadde aldri begynt dersom eg hadde vore president.
Diskuterer nye sanksjonar
EUs utanriksministrar møtast i Luxembourg måndag, og her står mellom anna EUs 17. sanksjonspakke på agendaen.
– Dette er måten vi skal få meir innflytelse over Putin for å stoppe hans krig. Dette er vår veg framover, seier Litauens Budrys om nye sanksjonar.

Han får full støtte av Frankrikes øvste diplomat, som også viser til USAs politikk.
– Eg trur at USA og Trump, som har investert mykje tid og energi for å oppnå ei våpenkvile, også kan tvinge Putin til å sette seg ned ved forhandlingsbordet gjennom sanksjonar, seier Frankrikes utanriksminister Barrot.
Flyalarmen går igjen over Sumy
Mens omverda diskuterer korleis dei kan presse Putin til fred, fortset dei russiske angrepa også mandag. Medan vi snakkar med Mila Sandryhailo, går flyalarmen over Sumy igjen.
– Eg høyrer lyden av angrepsdronene, seier ho til TV 2.

Sumy har blitt utsett for ei rekke russiske angrep gjennom heile krigen. I november blei bustadblokka der Sandryhailo bur, råka. Også hennar leilegheit fekk store skader. Til alt hell blei ingen i familien skadde.
– Men det var mange andre ofre i angrepet, seier 34-åringen, mens nye angrep truar.
– Eg har ikkje ord for å skildre denne situasjonen. Alle ord er oppbrukt.