FFI-forsker sier at det kan være «ekstremt risikabelt» av Russland å avfyre et interkontinentalt ballistisk missil mot Ukraina.
Russland avfyrte torsdag morgen et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM) mot Ukraina, ifølge det ukrainske luftforsvaret.
Denne utviklingen er en betydelig eskalering, skriver Newsweek.
Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier at dette er et politisk signal fra Russland.
– Nå er Ukraina-krigen gått inn i en annen fase, hvor sikkerhetsmarginene mellom Russland og Vesten blir færre. Det skal mindre til at en spent situasjon kan eskalere og komme ut av kontroll, sier Heier.
Professoren i militær strategi og operasjoner sier at utviklingen den siste tiden tyder på at Russland føler seg mer presset i Ukraina, og at handlingsrommet skrumper inn.
– Ekstremt risikabelt
Dersom det stemmer at et russisk ICBM ble avfyrt, er det ikke bare første gang under Ukraina-krigen at Russland har brukt et så kraftig våpen, sier en norsk våpenekspert.
– Det er i så fall første gang et ICBM er brukt i strid. Slike har til nå vært helt og holdent forbeholdt strategiske, kjernefysiske stridshoder, sier seniorforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til TV 2.
Slik forklarer forskeren som har vært medforfatter av en rapport om russiske kjernefysiske styrker, hvorfor en allerede spent internasjonal sikkerhetssituasjon kan komme ut av kontroll med en slik avfyring:
En radar som følger et missil har ingen forutsetninger for å måle hva slags bestykning det er snakk om.
Da kan det være ekstremt risikabelt å avfyre et ICBM, all den tid visse kjernevåpenmakter har systemer for tidlig varsling og en doktrine for avfyring under varsling.
I ytterste konsekvens kan dermed et konvensjonelt ICBM-angrep bli besvart av en massiv, kjernefysisk respons.
Etter at USAs president Joe Biden tillot Ukraina å bruke langtrekkende missiler mot russiske mål, svarte Russland med å oppdatere atomdoktrinen sin. Den sier nå at Russland kan svare med atomvåpen hvis landet blir utsatt for angrep med konvensjonelle våpen, og angrepet støttes av en atommakt.
Ukraina skjøt onsdag en rekke langtrekkende britiske Storm Shadow-missiler mot Russland, dagen etter at amerikanske ATACMS-missiler ble avfyrt.
Ukraina har lenge ønsket å bruke langtrekkende vestlige missiler mot Russland, men det var først i forrige uke at president Joe Biden ga grønt lys til å bruke ATACMS-missiler.
– Umulige å avskjære
Samme dag som Russland oppdaterte doktrinen, åpnet en amerikansk luftforsvarsbase i Polen. Den er en del av Natos missilskjold. Torsdag sa Maria Zakharova i russisk UD at den nye basen er et prioritert mål.
Det russiske ICBM-missilet som skal ha blitt avfyrt torsdag, er utviklet for å trenge gjennom USAs missilforsvar.
FFI-forskeren Kippe sier at ICBM-er i praksis er umulige å avskjære med dagens missilforsvar.
Han viser til at det har vært rapporter om at russerne skal ha montert flere konvensjonelle stridshoder på enkelte av dem.
– Foruten at slike missiler kan bære en stor og tung nyttelast, har de også den fordelen at de kommer tilbake til atmosfæren i langt høyere hastigheter enn missiler med bare så vidt nok rekkevidde til å nå frem, sier han.
– Mens kort- og mellomdistansemissiler med noen hundre til noen få tusen kilometer rekkevidde kan ha hastigheter i området fem til ti ganger lydens, kan ICBM-er i enkelte tilfeller ha hastigheter over tyve ganger lydens. Da blir de i praksis umulige å avskjære med dagens missilforsvarsteknologi, sier Kippe til TV 2.