1 month ago
30
En våpenhvile vil gi sivilbefolkningen på Gaza en sårt tiltrengt pustepause, og gisselfamiliene i Israel håp. Men det er mange skjær i sjøen og mye kan gå galt.
Publisert 17.01.2025 00:39
En hel verden gleder seg over våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas.
Men selv om dette er et viktig og nødvendig første skritt, er det mange feller å gå i under alle avtalens tre faser:
- Gissel- og fangeutveksling
- Tilbaketrekking av israelske tropper
- Fredsavtale og spørsmålet om hvem som skal styre Gaza
– Det er en økende barriere å overstige for hver fase. Og det er jo også fordelen ved hvordan det er lagt opp for å forsøke å sikre at det blir en irreversibel prosess, sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad, til TV 2.
Fakta om avtalens tre faser
I første fase av avtalen skal etter planen 33 israelske gisler bli frigitt. Dette dreier seg som barn, kvinner, eldre og syke.
Ifølge Netanyahus talsperson, David Mencer, er de fleste av disse gislene i live, men ikke alle.
Ifølge AP skal Israel løslate 30 palestinske fanger for hvert sivile israelske gissel som løslates, og 50 palestinere for hver kvinnelige israelske soldat som settes fri.
Israel skal samtidig innlede tilbaketrekningen fra Gazas byer og Philadelphi-korridoren langs grensa til Egypt. Mange palestinere skal få vende hjem, og mer nødhjelp skal slippes inn.
Det skal komme inn 600 lastebiler med sårt tiltrengt nødhjelp til sivilbefolkningen i Gaza.
Etter 16 dager skal det innledes samtaler om løslatelse av flere gisler og fanger. Om samtalene ikke lykkes, kan Israel starte opp sine angrep.
Andre fase skal også vare i 42 dager. I denne fasen skal det råde full våpenstillstand, og de resterende israelske gislene og fangene skal løslates mot et antall palestinske fanger som det skal forhandles om.
Ifølge USAs president Joe Biden vil fase to være «en permanent slutt på krigen,».
BBC rapporterer at i denne fasen vil de gjenværende levende gislene, inkludert menn, bli løslatt i bytte mot flere palestinske fanger.
Av de 1000 palestinske fangene som Israel antas å ha gått med på å løslate totalt, soner rundt 190 av dem dommer på 15 år eller mer.
Ifølge BBC vil de som er dømt for drap, ikke bli løslatt til den okkuperte Vestbredden.
Det vil også være en full tilbaketrekning av israelske tropper fra Gaza.
I tredje og siste fase skal likene av døde gisler og fanger i Gaza utleveres mot likene av palestinere som Israel har.
Det skal også vedtas planer for gjenoppbygging, og grenseovergangene skal gjenåpnes.
Kilde: AP / BBC
Etter planen skal våpenhvileavtalen tre i kraft klokken 12.15 søndag formiddag.
Selv før første fase er iverksatt, kommer det utspill som kan slå tvil om hvor sikker den egentlig er. For selv om Knesset godkjenner avtalen, så kan statsminister Benjamin Netanyahu få problemer med å få støtte i sin egen regjering.
Bjørn Olav Utvik, som er professor og kollega av Tuastad på Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, peker på at Netanyahu er under massivt press fra ytre høyre i Israel, som også er representert i regjeringen.
Det første vanskelige spørsmålet som må løses er hvilke gisler som blir løslatt – og hvilke palestinske fanger som skal slippes løs fra israelske fengsler.
– Den konkrete navnelista er det fremdeles uenighet om, men mest sannsynlig er presset så stort nå, at denne avtalen kommer til å tre i kraft. I hvert fall i første omgang, mener Utvik.
Utfordringene i fase én er sammensatt. Det handler om et politisk splittet Israel, hvem som skal prioriteres i utvekslingen, og om potensielle spoilergrupper på palestinsk side.
Politisk bråk
Det er flertall i Knesset for å godta våpenhvileavtalen, men det kan bli politiske konsekvenser. Noen statsråder truer med å gå av i protest.
– Mange i Israel vil kunne se på avtalen som et nederlag, da målet til Netanyahu hele tiden har vært å knuse Hamas helt, sier professor Utvik.
– Hvis man ser på arabiske medier nå, så feires dette som en seier for den palestinske motstanden, i dette tilfellet Hamas.
Inne på Gazastripen er imidlertid holdningen til Hamas en annen. Der har sivilbefolkningen betalt en skyhøy pris siden terrorangrepet 7. oktober 2023, og Hamas har nå rekordlav oppslutning.
«Spoilergrupper»
Samtidig rekrutteres det også fremdeles militante krigere, og ett av spørsmålene som reises, er hvor mye kontroll ledelsen i Hamas i realiteten har på den militante delen sin.
– Spoilergrupper kan gå inn for å ødelegge enigheten. Det kan være islamister som ikke er medlem av Hamas, eller elementer i Hamas som ikke er enige med ledelsen i Qatar, forklarer Tuastad.
Han mener det er Hamas som tilsynelatende har kommet best ut av fase én av avtalen. Men i fase to møter Hamas på større utfordringer.
– Her vil Hamas trenge helt andre garantier. Det er snakk om organisasjonens overlevelse, for da gir de opp sitt eneste forhandlingskort: Gislene, sier Tuastad.
– Da vil de kreve forsikringer om at Israel ikke gjenopptar krigen for å utrydde dem.
Det som tilsier at Israel vil overholde en slik avtale i fase 2, er at de har mistet mange soldater. Bare den siste uken har 15 israelske soldater mistet livet. De kriger på flere fronter, og det skorter både på kapasitet og motivasjon til å fortsette krigen.
Tredje og vanskeligste fase
Følges tidsplanen er det minst tre måneder til det kan være aktuelt å se fram mot en faktisk fredsavtale.
Det er også denne fasen som har flest ubesvarte og vanskelige spørsmål:
Hvem skal styre Gaza, hvordan skal gjenoppbyggingen foregå, hvem skal betale for dem – og hvordan skal man sikre en langvarig løsning?
– Hvis man skal tenke på en langsiktig løsning, så handler det jo om en tostatsløsning, sier Utvik.
Samtidig advarer han:
– En tostatsløsning virker veldig usannsynlig, fordi det er 700.000 israelske bosettere på Vestbredden, og Trump-administrasjonen vil neppe presse Israel til å skulle oppgi bosetninger.
– Også er det jo en enorm utfordring å legge planer for gjenoppbygging av Gaza. Det kommer til å ta mange år og koste ufattelig mange milliarder dollar, sier han.
De fleste eksperter og det internasjonale samfunnet mener at det eneste alternativet er at det er De palestinske myndighetene som må styre i Gaza.
– Det er ikke noe alternativ til dem. Det eneste problemet er at de må komme til enighet med Hamas, sier Tuastad.
– Ekstremt gledelig
Vanskelige spørsmål til tross. En våpenhvileavtale er en absolutt nødvendighet for alle sivile som lider nå.
– En avtale er ekstremt gledelig, og burde ha skjedd for veldig lenge siden, både for Gazas befolkning, for de mange som nå slipper fri fra israelske fengsler, og naturligvis for de israelske gislene og deres familier, sier Utvik.
English (US)