Ble kalt livsfarlig – nå har de ingen alvorlige ulykker

Tidligere denne uken ble en tysk kvinne i 20-årene funnet omkommet i Gildeskål etter en fallulykke i fjellet.

Lørdag ble en nederlandsk mann i 60-årene funnet i livet etter å ha vært savnet i to døgn.

Historiene er ikke unike. De siste årene har det vært mange eksempler på utlendinger som kommer bort, og i verste fall omkommer i naturen:

• I april i fjor omkom en nederlender i Åselidalen.
• I oktober måtte to nederlendere hjelpes ut av fjellet etter å ha undervurdert en tur til Skarvassbu.
• I november omkom en canadisk student under en fjelltur i Lofoten.

Et av de mest populære fjellene i Nordland og i Norge, Reinebringen i Lofoten, ble av turister omtalt som «Norges farligste turistmål.».

Etter to dødsfall på kort tid i 2022 så kommunen seg rundt etter alternativer.

Nå får turistene gode tips og råd for å unngå uhell og tragedie.

Gjelder både nordmenn og turister

Eksakt hvor mange turister som enten har gått seg bort eller har omkommet i norsk natur de siste årene er vanskelig å fastslå.

Hovedredningssentralen fører statistikk over ulike oppdrag, men av flere grunner er tallene upresise.

Operativ redningsinspektør ved HRS Nord-Norge, Rune Danielsen, forklarer at de har registrert 555 dødsulykker i norsk terreng de siste ti årene. Da er kategorier som selvmord, trafikkulykker, brann og luftambulanseoppdrag tatt ut av statistikken.

– Dette inkluderer heller ikke de som omkommer på sykehuset etter at vi er ferdig med oppdraget.

Av de 555 er 266 registrert som norske. 70 personer er oppgitt som en annen nasjonalitet.

Det betyr at 189 personer, av ulike årsaker, ikke er blitt loggført med nasjonalitet.

Med andre ord tegner statistikken et veldig grovt bilde som viser at både nordmenn og turister omkommer i norsk natur.

Overvurderer egen form

I Moskenes kommune i Lofoten ropte de varsku i 2022 etter to dødsfall på kort tid.

Likevel besøkte rekordmange toppen både i 2023 og 2024, samt at det er ventet rekord i år.

Faktisk er det så mange besøkende at daglig leder i Lofoten Friluftsråd tror toppen kan konkurrere med Preikestolen i antall besøkende.

Til tross for dramatisk vekst har likevel fjellet hatt null alvorlige ulykker de siste årene.

Ordfører Hanna Sverdrup peker på at de innførte fjellvaktordning for tre år siden.

– Det er ikke alle som forstår eller er vant med hvordan den norske naturen er, og noen overvurderer egen form og undervurderer hvor krevende turen er, forklarer hun.

Men ved hjelp og råd fra fjellvaktene som er godt kjent med de lokale forholdene, blir de besøkende mer forberedt til å gå turen.

– Det kan være turister som kommer gående i flip-flops som blir oppfordret til å ha bedre sko. Eller man kan bli informert hvis været er røffere opp i høyden enn et det er på bakken, sier Sverdrup.

Krevende

Moskenes fikk penger av Miljødirektoratet til å opprette fjellvakter.

I den norske fjellheimen er det heller unntaket enn regelen.

Sigbjørn Ljusnes er frivillig i Røde Kors hjelpekors og aksjonsleder, han sier det er en utfordring å få ut god nok informasjon til alle som skal ferdes i fjellet.

– Det er krevende, så der lener vi oss nok litt mer på at reiselivsnæringen og turistinformasjonen informerer de utenlandske turistene godt nok, sier Ljusnes.

Men hva er den vanligste feilen som folk potensielt kan være mer oppmerksom på?

I likhet med ordfører Sverdrup peker han på at folk bør være mer forsiktig, da det er mange som overvurderer egne ferdigheter og undervurderer turområder og vær.

Daglig leder i DNT-Bodø, Berit Irgens, forteller at de gjerne hjelper og gir råd til folk som kontakter dem direkte.