190 rein druknet: – Vi har ikke nødvendige utstyr

Loga sámegilli.

– Det skal sies at vi ikke har nødvendig utstyr for å ta oss av slike situasjoner.

Det sier ordføreren i Kautokeino kommune, Anders S. Buljo.

Forrige onsdag gikk reinflokken til Áborášša reinbeitedistrikt gjennom isen på Stuorajávri.

Brannvesenet og reindriftsutøverne reddet et titalls rein opp fra det iskalde vannet.

Først i ettertid oppdaget de omfanget av hendelsen.

En av de største innsjøene i Finnmark

Navnet «Stuorajávri», som på norsk betyr «stor innsjø» gir en pekepinn på vannets størrelse.

Når reinen går gjennom isen i flere forskjellige bukter, i ett av Finnmarks største innsjøer, er det vanskelig få oversikt over situasjonen.

I begynnelsen trodde de at det bare var et titalls rein som hadde havnet i vannet, men i løpet av de neste dagene fant de bare flere og flere.

Så langt er det funnet bortimot 190 rein.

– Vi fant så mange, mange flere enn først antatt, sier Nils Ante Gaup, formann i reinbeitedistriktet.

Under befaring med statsforvalteren på lørdag, fant de også rein under isen.

– Det er vanskelig å vurdere hvor mange rein som kan være der, som vi ikke har funnet, og som har forsvunnet under isen, sier han.

Å miste bortimot 190 rein er en tragediene som preger mange.

– Det er tungt og det preger alle i distriktet. Når så mange rein dør, så vet man at det også er både barn og eldre sine rein. Det er trasig, det preger oss alle.

Ordføreren kaller hendelsen en tragedie, men skryter av brannmannskapet, og forteller at det ikke sto på viljen deres til å redde flere.

– Jeg er sikker på at dersom man hadde hatt det utstyret man trenger, så kunne man ha reddet langt flere dyr.

Har ikke ressurser til å skaffe utstyr

Om høsten flytter reinflokkene fra sommerbeite til vinterbeite. Da er isen svak og det er en farlig periode for både rein og gjetere.

– Når det snør på tynn is, blir reinen modig nok til å gå på den. Slik har de gått på innsjøen, fortalte reineier Henrik A. Sara til NRK i forrige uke.

Ordføreren sier at kommunen mangler båt som man raskt kan ta seg til ulykkessteder med.

– Med en luftputebåt kan man ta seg raskt over sårbar is for å redde reinsdyr, mennesker og andre dyr, sier han.

– Hvem er det som har ansvaret for at man ikke har godt nok utstyr?

– Selvsagt kommunen, men kommunen har ikke ressurser til å skaffe nødvendig utstyr for å løse slike kriser, sier ordføreren.

– Vi må vurdere hvordan vi i framtida skal styrke beredskapen for å møte slike hendelser. Det handler selvfølgelig om investeringer til å kjøpe inn utstyr.

Klimaendringer i beredskapsplanen

I Kautokeino kommunes beredskapsplanen finnes ikke scenarioer for lignende hendelser.

Ordføreren forklarer at det i slike situasjoner er brannvesenets plikt å redde mennesker og dyr.

Det får leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Inge Even Danielsen til å reagere.

– Da er de nødt til å ha hensiktsmessige verktøy for å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

I kjølvannet av endringer i klimaet, registrer NRL at reindrukning skjer hyppigere.

– Vi må nok begynne å tenke på å ha en beredskap. Det gjelder både NRL og kommuner som Kautokeino.

– Jeg ser behov for at vi eventuelt kan få tillatelse eller gehør for hva det nasjonale krisefondet kan brukes til.