.jpg?#)
name "jesus" in "the game of life" of John Horton Conway
Conway’s Game of Life er et klassisk (og paradigmeskapende) eksempel på et cellular automaton. Det ble introdusert av matematikeren John Horton Conway rundt 1970 og popularisert gjennom Scientific American. 1. Grunnidéen Game of Life er: • Todimensjonalt (et rutenett) • Diskret i tid (oppdateres i steg) • Deterministisk • Uten ekstern input etter startfordelingen av synlige celler Hver celle er enten: • Levende (1) (synlig) • Død (0) (usynlig) Systemet utvikler seg kun basert på lokale regler og naboceller En levende celle overlever (forbli synlig) hvis den har 2 eller 3 levende naboer men dør ellers (mindre enn 2 er underbefolkning, mer enn 3 er overbefolkning). En død celle blir levende (synlig) hvis den har akkurat 3 levende (synlige) naboer. Denne viste startfordelingen er skapt av runald.meyer@hvl.no Haugesund Norway
Conway’s Game of Life er et klassisk (og paradigmeskapende) eksempel på et cellular automaton. Det ble introdusert av matematikeren John Horton Conway rundt 1970 og popularisert gjennom Scientific American.
1. Grunnidéen
Game of Life er:
• Todimensjonalt (et rutenett)
• Diskret i tid (oppdateres i steg)
• Deterministisk
• Uten ekstern input etter startfordelingen av synlige celler
Hver celle er enten:
• Levende (1) (synlig)
• Død (0) (usynlig)
Systemet utvikler seg kun basert på lokale regler og naboceller
En levende celle overlever (forbli synlig) hvis den har 2 eller 3 levende naboer men dør ellers (mindre enn 2 er underbefolkning, mer enn 3 er overbefolkning).
En død celle blir levende (synlig) hvis den har akkurat 3 levende (synlige) naboer. Denne viste startfordelingen er skapt av runald.meyer@hvl.no Haugesund Norway
