Vil beholde lokalt vindkraft-veto: – Med økt makt følger økt ansvar

Krafttopper vil beholde det kommunale vetoet i vindkraftsaker. – Nasjonalisering skapte motstand, da må vi ikke gjøre samme feil igjen, sier Eviny-sjefen.

Eviny-sjef Ragnhild Janbu Fresvik. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

For noen år siden blåste det heftig rundt flere vindkraftverk, som Frøya og Haramsøya.

Uroen rundt vindkraften bidro etter hvert til at Stortinget overlot mer makt til kommunene.

For tiden bygges det ut lite ny kraft, og det er full stans i vindkraften.

Kraftselskapet Eviny (tidligere BKK) advarer likevel nasjonale politikere mot å bli for utålmodige, og mener at det lokale vetoet er helt nødvendig.

– Ja. Det tror jeg. Det vil være fullstendig fallitt å gjøre retrett. Nasjonalisering skapte motstand, da må vi ikke gjøre samme feil igjen, sier Eviny-sjef Ragnhild Janbu Fresvik til E24.

– Jeg er redd for at vi blir så utålmodige at vi tar kortsiktige beslutninger på kraftverk som skal stå der i mange tiår og ha langsiktig tillit hos befolkningen. Den tilliten er jeg veldig bekymret for hvis vi skal ha nasjonal overstyring, legger hun til.

Hun tror den sterke motstanden mot mange vindkraftprosjekter kan snus, men at det ikke er gjort over natten.

Samtidig påpeker hun at Norge er langt unna å nå Energikommisjonens anbefalte mål om 40 terawattimer (TWh) ny kraft innen 2030.

– Det må vi kanskje ha en ærligere debatt om. Tempoet i kraftutbyggingen nå går jo mot at store deler av industri i Norge vil måtte vurdere å flagge ut. Vi kommer til å få mer import og sannsynlighet for økte strømpriser, sier hun.

Skepsis til vindkraft-vetoet

Tidligere statssekretær i Energidepartementet Amund Vik sa nylig til Montel at det var et feilgrep å gi kommunene veto i vindkraftsaker.

– Når kommunene nå de facto kan si nei, blir de satt i skvis mellom motstandere av vindkraft og utbyggere. Det at kommunepolitikerne skal stå i den stormen er en utilbørlig belastning på kommunestyrepolitikere rundt om i landet, sa Vik til bransjebladet.

– I realiteten skaper det et voldsomt trykk mot kommunepolitikerne for å ikke bygge ut, sa han.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge mener at det vil være vanskelig å opprettholde vetoet hvis kommunene ikke legger til rette for nok energi, ifølge Montel.

Eviny kjøpte nylig vindkraftverkene Guleslettene i Kinn og Bremanger kommune og Tellenes i Sokndal og Lund kommune fra amerikanske Blackrock. Dette bildet er fra Guleslettene. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Utrolig stort krysspress

Eviny-sjefen vil heller lage et system som gir lokalpolitikerne mer støtte enn å fjerne vetoet.

– Det er et faktum at det er et utrolig stort krysspress for mange politikere å stå i. Da må vi se på hvordan vi kan avlaste det krysspresset, sier Fresvik.

Hun viser til at Danmark og Sverige har etablert et statlig støtteapparat som kan bistå kommunene med kunnskap og hjelp i vindkraftsaker.

– Noe lignende burde vi ha sett på i Norge. Og så må vi som kraftselskaper og industri som trenger kraften sørge for at kommunepolitikerne ikke blir stående alene på perrongen i debatten. Der må energinæringen gå litt i seg selv, sier Fresvik.

Eviny kjøpte nylig vindkraftverkene Guleslettene i Kinn og Bremanger og Tellenes i Sokndal og Lund fra Blackrock, og vurderer å utvide dem. Selskapet jobber med Snøheia-prosjektet i Sunnfjord og Bremanger sammen med Zephyr og Hydro. Eviny har også noen planer som ikke er offentliggjort.

Eviny-sjefen erkjenner at kraftbransjen ikke kommer til å få med seg alle.

– Konsensus kommer ikke til å løse kraftkrisen i Norge. Men vi trenger tilstrekkelig flertall. Og det er hardt fotarbeid som må til lokalt, og i hvert fall ikke kortsiktige tiltak som å lefle med nasjonal overstyring, sier hun.

Hydro-topp: – Bra

Konserndirektør Kari Ekelund Thørud i Hydro Energi støtter også kommunenes vetorett.

– De har jo fått et stort ansvar, og det er krevende. De har mange oppgaver å forvalte, og dette er ikke en lett oppgave. Og det er ofte en ny oppgave, sier Thørud til E24.

– Men det er bra at de har fått ansvaret, og at det er de lokale som til slutt bestemmer.

Konserndirektør Kari Ekelund Thørud i Hydro Energi. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Hydro kjøper selv store mengder vindkraft på langsiktige kontrakter. Selskapet jobber med å kutte egne utslipp, og har gjentatte ganger etterlyst mer kraft i Norge.

– Det er urovekkende kraftpriser vi ser fremover, for norsk industri, for å nå klimamål og få dekarbonisert, sier Thørud.

– Er det en løsning å gå tilbake til nasjonalt ansvar?

– Vi er positive til at de lokale har det ansvaret, og har tro på at vi skal få til god dialog og at vi som bransje åpner ørene våre og lytter bedre, sier Thørud.

Hun peker på at det har vært mange endringer i rammebetingelsene de siste årene.

– La oss jobbe med det vi har, eller så kan vi miste enda mer tid.

Ønsker lokale krav velkommen

Eviny-sjefen mener at kraftbransjen har en jobb å gjøre for å få tilgang til arealer.

– Jeg tror at vi som kraftnæring må tørre å oppfordre kommunene til å stille tydelige krav til oss, til hvordan vi prosjekterer med minimale naturinngrep, hvordan vi kan jobbe med å kompensere for inngrepene og legger prosjektene nær infrastruktur og der det allerede er inngrep i natur, sier hun.

– Vi vet at enkelte kommuner som bygger vindkraft har stilt krav om 20 til 30 prosent lokale leverandører. Det blir flere hundre millioner som ligger igjen lokalt.

– Er du bekymret for at flere kommuner skal gjøre prinsippvedtak mot vindkraft og lukke døren?

– Vi er tydelig på at lokaldemokratiet bør få virke, og at ingen bør være for å rokke den lokale vetoretten. Samtidig er vi tydelige på at med økt makt følger også økt ansvar. Vi skal bidra med nøytrale fakta, og vi tror det er uklokt å gjøre prinsippvedtak i kommunene, sier hun.

Fresvik mener at dette frarøver innbyggerne innsyn i fordeler og ulemper med kraftverket, som hvilke ekstrainntekter det kan gi og hvordan det kan styrke velferdstilbudet.

– Det frarøver innbyggerne muligheten til å påvirke utformingen av prosjektet og naturinngrepene. Lokalbefolkningen fortjener et balansert faktagrunnlag, sier Fresvik.