Vi ble overrasket over Havforskningsinstituttet

Foto: Ole Martin Wold

«Konsensus» – bringer det oss videre eller kan det være en hindring for nødvendig utvikling til beste for villaksen?

Dette er et leserinnlegg

I slutten av juli publiserte van Nes S, Imsland AKD og Jones SRM en vitenskapelig artikkel i det anerkjente fagfellevurderte tidsskriftet Reviews in Aquaculture.

I artikkelen har man gjort en omfattende gjennomgang av litteraturen som danner grunnlaget for Trafikklyssystemet (TLS) som brukes i forvaltningen av havbruksnæringen. Forslagene til forbedring av systemet som fremkommer i fagartikkelen ble presentert i en kronikk i E24 den 8. august.

Som forskere er det vår jobb å frembringe ny kunnskap og å stille spørsmål ved om den eksisterende konsensusen er riktig. Det er også vår forpliktelse å publisere de funnene vi kommer frem til, slik at andre forskere som har kompetanse på problemstillingen igjen kan stille kritiske spørsmål til det vi presenterer.

Det er kun gjennom faglig dokumentasjon og saklige diskusjoner vi kan skape ny kunnskap og forbedre vår felles forvaltning av både villaksen og oppdrettslaksen.

Vi må derfor innrømme at vi ble overrasket over at Havforskningsinstituttet, HI, (Myksvoll, Karlsen og Taranger) i et leserinnlegg i E24 den 13. august umiddelbart avviste innholdet i den vitenskapelige artikkelen uten å gi noen faglige begrunnelser, men fastslår at «vurderingene representerer ikke faglig konsensus innen fagfeltet».

Det begrunnes ikke hvem som står for den «faglige konsensusen», men det henvises til Ekspertgruppen som er oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet hvor blant annet Karlsen fra HI er medlem.

Det gjør at vi stiller spørsmål ved om man ikke er interessert i å få opp nye momenter som kan forbedre Trafikklyssystemet, men mer interessert i å opprettholde konsensus eller status quo? Vi ville også ha forventet at man i stedet for å stille spørsmål ved forskernes motiv ved å påstå at dette er et forsøk på «ny omkamp om lakselus», stilte spørsmål ved om det var noen av analysene som det var verdt å se nærmere på.

Det er nettopp derfor artikkelen er publisert i et anerkjent tidsskrift, slik at man åpent kan ta diskusjonen om analysene og anbefalingene er riktige eller ikke. I artikkelen er det ikke forskernes egne meninger som gjengis, men en gjennomgang av en stor mengde vitenskapelige rapporter og fagfellevurderte studier og publikasjoner av internasjonal forskningsekspertise. Artikkelen er også gjennomgått av fagfeller før den ble godkjent for publisering, noe som bekrefter at den har solid forskningsfaglig forankring.

For øvrig, i mandatet til Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning som er oppnevnt av NFD og som gir råd angående TSL står det blant annet at de skal arrangere minst ett møte i året der relevante forskere kan presentere og diskutere ny kunnskap på området. Dersom det var slik at det var konsensus om alt knyttet til Trafikklyssystemet, hvorfor er da Styringsgruppen og Ekspertgruppen pålagt årlig å vurdere ny kunnskap på området?

Vi har tillit til at både HI og andre som forsker på lakseluspåvirkning fremover vil legge til rette for en god og saklig diskusjon rundt hvordan vi stadig kan forbedre de systemene vi bruker som grunnlag for vår forvaltning uten at man tillegger hverandre motiver på den ene eller andre siden. Vi ser også frem til å høre hvordan andre forskere faglig vurderer den dokumentasjonen som fremkommer i fagartikkelen i Reviews in Aquaculture.

Som avslutning har vi lyst til å vise til et sitat fra forarbeidene til Forskningsetikkloven (Prop. 158 L, 2015-2016): «Ny erkjennelse har verdi i seg selv, og god kunnskapsberedskap er en forutsetning for vår evne til å møte uforutsette utfordringer.»

Med andre ord, så bør vi innimellom utfordre den etablerte konsensusen for å sikre nødvendig utvikling.