1 month ago
11
Statnett venter lavere vekst i strømforbruket frem mot 2029, blant annet fordi klimatiltak utsettes. Det er bra for strømprisen.
Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24Publisert: Publisert:
Nå nettopp
«I Norge bygges det lite ny kraftproduksjon. Parallelt ligger det an til en betydelig forbruksvekst de neste fem årene», skriver Statnett.
Men den siste tiden har klimatiltak og ny industri bremset opp sammenlignet med det som var ventet for noen år siden. Da trengs det mindre strøm til disse satsingene.
«Veksten i kraftforbruket ser ut til å skyves ut i tid», skriver Statnett i en melding.
Det er trolig godt nytt for folks strømregninger.
Statnett venter at strømprisene i Sør-Norge vil holde seg om lag på dagens nivåer i fem år fremover.
Forbruksveksten forskyves
For to år siden ventet Statnett kraftunderskudd fra 2027. Siden da er den anslåtte veksten i kraftforbruket forskjøvet, ifølge en fersk kortsiktig markedsanalyse fra Statnett:
- Statnetts medium-scenario legger til grunn at Norges strømforbruk øker med 20 terawattimer (TWh) innen 2029 (fra 136 TWh i 2023)
- I fjorårets basisprognose var forbruket ventet å øke med 25 TWh frem mot 2028
«Veksten er lavere og forskjøvet sammenlignet med forrige analyse. Det tar lengre tid enn hva mange aktører har varslet før nytt forbruk blir realisert», skriver selskapet.
«Dette gjør at energibalansen holder seg positiv lengre enn i fjorårets analyse».
– Den store usikkerheten ligger i hvor, hvor fort og hvor høyt forbruket vil stige, sier konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, Gunnar Løvås.
Utsatte klimatiltak gjør at Norge henger etter egne klimamål. Ifølge Miljødirektoratet kan 2030-målet om 55 prosent klimakutt tidligst nås i 2033.
Foto: Statnetts kortsiktige markedsanalyse 2024Les også
2030-klimamål kan nås i 2033
Venter priser rundt 60 øre
Strømprisene i Sør-Norge frem mot 2029 er noe nedjustert fra fjorårets analyser, ifølge Statnetts hovedscenarioer.
«Kraftprisen i Sør-Norge (NO1, NO2, NO5) holder seg rundt 50–55 euro per megawattime (59–64 øre kilowattimen, red. anm.) i snitt over året», skriver Statnett.
Dette gjelder innkjøpsprisen på strøm, utenom nettleie og avgifter.
I fjorårets kortsiktige analyse var prisene i Sør-Norge ventet å falle til rundt 65–70 euro per MWh i 2028, eller om lag 76–82 øre per kilowattime.
– I Norge vil økt forbruk uten at det også bygges ny kraftproduksjon isolert sett gi høyere kraftpriser, sier Løvås.
Men mer sol- og vindkraft i Europa gjør at prisene der oftere faller under null. Det presser norske priser ned, særlig om sommeren.
– Vi forventer gjennomsnittspriser i Norge rundt dagens nivå de neste fem årene. Utfallsrommet er imidlertid stort, og det kan bli perioder med høyere eller lavere kraftpriser, sier Løvås.
Her kommer strømveksten
Alle Statnetts scenarioer frem mot 2029 viser økt forbruk – men det øker altså mindre enn tidligere ventet.
Statnett venter et strømforbruk på om lag 139 TWh i år.
Dette viser scenarioene om kraftforbruket i 2029:
- Medium: 160 TWh
- Høyt: 175 TWh
- Lavt: 151 TWh
Foto: Statnetts kortsiktige markedsanalyseLes også
Møtes av strømfrykt: – Får skylda for alt som er vondt og vanskelig
Lavere kraftoverskudd
Statnett tror blant annet at elektrifiseringsprosjekter i oljebransjen vil ta tid.
«For petroleumsindustrien legger vi inn at idriftsettelse blir forsinket med ett år som standard på alle prosjekter», skriver Statnett.
Oljebransjens årlige forbruk på 10 TWh vil øke til 14 TWh innen 2029, tror Statnett.
Samtidig venter selskapet at datasentre øker forbruket med rundt fem TWh, til blant annet Googles senter i Skien og TikToks senter på Hamar og Løten.
Batterisatsinger vil kreve mindre strøm enn ventet fremover, tror Statnett. Freyr har endret planer og varslet nedbemanninger i Mo i Rana. Samtidig satser Morrow i Arendal fortsatt videre, med håp om statlig milliardstøtte.
«Forbruket til batteriproduksjonen har en lavere vekst enn sist, drevet av reduserte planer og at vi forventer en mer gradvis opptrapping», skriver Statnett.
Norge får mindre kraft til overs i alle Statnetts scenarioer:
- Kraftoverskudd i år: 18 TWh
- 2029 Medium: 3 TWh
- 2029 Høyt: −12 TWh
- 2029 Lavt: 13 TWh
Drivkreftene for vekst i forbruket er fortsatt sterke, understreker Statnett.
«Og med mange planlagte prosjekter er det lite som skal til før vi kan få en ketchupeffekt og høy samlet vekst. Samtidig viser trenden med stadige utsettelser at forbruksveksten kan fortsette å gå sakte», skriver selskapet.
Les også
Ny subsidiepakke klar – åpner for milliardsøknad fra Morrow
«Avhengig av støtteordninger»
Næringslivet har blant annet store planer om strømforbruk til hydrogen og ammoniakk. Det er satt av 15–20 TWh til slikt forbruk i nettet.
«Høye teknologikostnader gjør imidlertid at man er avhengig av støtteordninger og at kunden vil betale ekstra for utslippsfri hydrogen», skriver Statnett.
Det er ennå ikke tatt noen investeringsbeslutninger for slike satsinger. I Medium-scenarioet legger Statnett bare opp til to TWh forbruk i denne kategorien frem mot 2029.
Les også
Kraftsluket i Svelgen
Har tildelt svært mye strøm
Statnett har tildelt kapasitet i nettet som kan gi et forbruk på hele 213 TWh innen 2029, men det er lite sannsynlig at alt dette tas i bruk.
Hadde forbruket økt så mye som dette, så hadde Norge ligget an til et kraftunderskudd på rundt 25 TWh i 2029, anslår Statnett.
Selskapet anslår at dette ville gitt norske kraftpriser som var 35–47 øre kilowattimen høyere enn i nabolandene.
«Vi vurderer en slik situasjon som lite sannsynlig», skriver Statnett.
Lite ny kraftproduksjon
Det planlegges en del kraftproduksjon i Norge, men flertallet av prosjektene er relativt små og umodne, ifølge Statnett.
Kraftproduksjonen ventes derfor å øke med bare seks TWh frem mot 2029, særlig innen solkraft og vannkraft. Det er noe lavere enn i fjorårets prognose.
Ifølge Statnett er det flere vindkraftplaner på gang enn tidligere.
«Motstanden er imidlertid stor de fleste steder, og prosessen med å få konsesjon tar lang tid. Det ser derfor ikke ut til å bli noe merkbar ny landvind de første fem årene», skriver selskapet.
Statnett venter at solkraften øker fra 0,5 TWh nå til 3,5 TWh innen 2029. I så fall henger SV og regjeringens plan om åtte TWh solkraft innen 2030 i en tynn tråd.
De siste årene har industrien i Europa slitt med høye energipriser. Det har også delvis smittet over på Norge i form av dyr strøm. Samtidig har land som USA innført støttepakker for ny, grønn industri.
«Sterk konkurranse fra Kina og USA gir mer usikkerhet om utviklingen av grønne industrier i Europa», skriver Statnett.
English (US)