Venter bedring innen havvind: – Kostnadene har stabilisert seg

Havvindinvesteringene i Europa økte i fjor. At det har tatt lang tid i Norge skyldes særnorske forhold, mener sjefen for Wind Europe.

Dette er det britiske havvindanlegget Burbo Bank. Foto: Ørsted

– Det er veldig oppmuntrende, sier Giles Dickson.

E24 møter sjefen for bransjeorganisasjonen Wind Europe under olje- og energimessen ONS i Stavanger.

Han er fornøyd med at europeiske investeringer i havvind tok seg kraftig opp i fjor, etter en solid nedtur året før hvor det knapt ble finansiert noen nye prosjekter.

Giles Dickson er leder for bransjeorganisasjonen Wind Europe. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Ifølge organisasjonen ble det investert om lag 30 milliarder euro i havvind i Europa i fjor. Dette vil gi ni gigawatt havvind. Det tilsvarer seks nye havvindanlegg på størrelse med Norges første anlegg.

Havvindbransjen har opplevd tilbakeslag i det siste, med kostnadsøkninger, forsinkelser og nedskrivninger – særlig i USA. Men ting ser ut til å bedre seg, ifølge sjefen for Wind Europe.

– Kostnadene har stabilisert seg, omsetningen har økt, og regjeringer har begynt å indeksere auksjonsprisene sine, som Storbritannia som har økt pristaket sitt med 66 prosent. Så nå kommer de til å få suksess i sin neste auksjon, etter at den forrige feilet fullstendig, sier Dickson.

– Vil bli et stort øyeblikk

Om kort tid kunngjør Storbritannia hvem som har vunnet frem i landets sjette havvindrunde. Dickson tror dette vil gi flere gigawatt med ny havvind.

– Det vil bli et stort øyeblikk.

– For det gikk helt skeis sist?

– Det feilet helt, ja. Ingen ga bud. Prosjektene kunne ikke gjennomføres med det veldig lave pristaket. Men de økte det med 66 prosent. Godt, nå vil de få prosjekter, sier Dickson.

Også EU har store ambisjoner for havvinden. WindEurope har anslått at installasjonen vil bli på rundt 29 gigawatt (GW) havvind årlig mellom 2024 og 2030. Det tilsvarer 19 prosjekter på størrelse med Norges første store anlegg.

Hvis Wind Europe får rett, vil det bli en samlet installert kapasitet på 393 GW i 2030, noe som nærmer seg EUs mål. Handelsblokken har et mål om en fornybarandel i EU på 42,5 prosent i 2030, og dette vil kreve en utbygging på totalt 425 GW havvind.

– Litt annen innfallsvinkel

I Norge er det syv år igjen til det første større havvindprosjektet skal være i full drift, etter at selskapet Ventyr vant auksjonen i mars. Prosjektet blir på 1,5 gigawatt.

Storbritannia har allerede bygget ut 15 gigawatt havvind. Den nye Labour-regjeringen har planer om å firedoble landets kapasitet til 60 gigawatt innen 2030, et mål som er så ambisiøst at deler av leverandørindustrien anser det som umulig.

– Norge har hatt en litt annen innfallsvinkel enn mange andre land, sier Dickson.

Han peker på at Norge har valgt å satse særlig på flytende havvind. Dette er fortsatt langt dyrere enn bunnfaste turbiner på grunt vann.

Den globale vindkraftorganisasjonen GWEC justerte nylig ned sine anslag på flytende havvind frem mot 2030, og venter at kommersialisering først kan skje i 2029–2030.

Installert kapasitet innen havvind globalt. Foto: GWEC

– Var ganske treg

Grunnlaget for norsk havvind ble lagt med Havvindenergilova i 2009. Det tok 15 år før Norge var klar til å tildele sitt første større prosjekt.

– Regjeringen var ganske treg i å omfavne differansekontrakterdifferansekontrakteren måte å subsidiere blant annet havvind på, hvor staten garanterer strømprodusenten en viss strømpris for produksjonen, noe som gir forutsigbarhet for fremtidige inntekter, som er den auksjonsmodellen de har nå. Det er den beste auksjonsformen, og den minimerer kostnadene, sier Dickson.

– I Norge har det også vært en holdning om at man ikke trenger kraften fra havvind nå, fordi man har så mye vannkraft, sier Dickson.

Han viser også til diskusjonene om nettutbygging. Det har vært debatt om hvordan havvinden skal kobles til land, og om den også skal kobles til andre land.

– Dette er spesifikt for Norge, og ikke en refleksjon av de bredere utfordringene vi ser ellers i Europa, sier vindkraftsjefen.

– Men vi er optimistiske til at ting vil bevege seg videre i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Det er gode prosjekter, og industrien er veldig klar for å investere i dem, sier Dickson.

Norge har som mål å bygge ut 30 GW havvind innen 2040.

– En litt vanskeligere situasjon

– Norge var ikke det første landet i Europa som utviklet et rammeverk for havvind. Men de siste årene har vi beveget oss fremover, sier Jon Dugstad i Norwegian Energy Partners (Norwp) til E24.

Norwep jobber med å støtte opp om internasjonaliseringen av norsk energiindustri, og er etablert av flere bransjeorganisasjoner, selskaper og staten.

Han sier at kostnadene i havvindbransjen har gått i været på grunn av renter og inflasjon. Det er også press på kapasiteten i leverandørindustrien. Det gjør at aktørene kan ta høyere priser etter å ha tapt penger i noen år, mener han. I det siste har også enkelte prosjekter blitt utsatt eller kansellert.

– Det er nok en litt vanskeligere situasjon for industrien enn for noen år tilbake, sier Dugstad.

– Samtidig ble det tatt rekordhøye investeringsbeslutninger i Europa i fjor, så det skjer mye. Men det er fortsatt behov for støttesystemer for å sikre videre utbygging, legger han til.

Industridirektør Stewart Mullin i den globale vindkraftorganisasjonen CWEC under olje- og energimessen ONS i Stavanger. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Tillatelser, havner og installasjon

Det kan ta tid å sikre seg tillatelser til nye prosjekter, og det kan bremse tempoet i utbyggingen.

– Det tar i snitt ni år, sa industridirektør Stewart Mullin i den globale vindkraftorganisasjonen CWEC i forbindelse med et av Norwegian Energy Partners’ arrangementer på ONS-messen denne uken.

I Irland og Danmark går det raskest med 4–5 år, mens det kan ta over 10 år i land som England og Belgia. I noen markeder kan det ta opp mot 15 år å få godkjent et prosjekt, ifølge GWEC.

Saksbehandlingen må gå raskere hvis verden skal nå klimamålene sine, ifølge organisasjonen. Også EU har tatt til orde for egne hurtigløp for fornybar energi, noe som er omstridt.

Havvinden vil i tillegg mangle kapasitet på havner og installasjonsfartøyer. Dette kan utfordre EUs ambisjoner, ifølge GWEC.

– Vi møter hindre allerede i USA, og i Europa vil vi møte utfordringer fra 2028, sa Mullin.

Kina har imidlertid klart å bygge opp tilstrekkelig kapasitet både på installasjon og havner frem mot 2030, ifølge Mullin.