USA kan få høyere selskapsskatt enn Norge

Kamala Harris vil øke selskapsskatten til 28 prosent hvis hun vinner valget.

Kamala Harris-skatteplan kan gi USA tyngre skattebyrde enn Norge. Foto: Gabrielle Lurie / AP / NTB

I et valgår som kan endre det globale økonomiske landskapet, står USA overfor et potensielt skatteskifte.

Den amerikanske visepresidenten Kamala Harris vil øke selskapsskatten til 28 prosent dersom hun vinner presidentvalget i november, ifølge Financial Times og The Wall Street Journal. Dette er en økning fra dagens skattesats på 21 prosent.

Harris’ forslag er en videreføring av president Joe Bidens plan, og vil gjøre den amerikanske selskapsskatten høyere enn den er i Norge. Her til lands ligger skattesatsen på 22 prosent.

Ikke overraskende

– Det er ikke så overraskende om USA ender opp med høyere selskapsskatt enn Norge. Det har egentlig vært tradisjonen.

Det sier samfunnsøkonom Andreas Økland. Han er postdoktor og forsker ved Skatteforsk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

På 70- og 80-tallet lå selskapsskatten i USA på rundt 45 prosent. Så ble den redusert til 35 prosent på begynnelsen av 90-tallet.

– USA og andre land ønsker å gjøre seg konkurransedyktige overfor selskapene ved å ha slike skattefordeler.

Nå lurer Økland på om vi er kommet til et slags bunnpunkt for selskapsskatten.

– Spørsmålet er om det er i ferd med å snu, sier han.

– Det kan blant annet skyldes den globale minimumsskatten og det internasjonale arbeidet for å koordinere et bunnivå for selskapsskatt. Da blir det mindre konkurranse mellom landene.

OECD og G20-landene har innført en global minimumsskatt på 15 prosent for internasjonale selskaper.

Samfunnsøkonom Andreas Økland er postdoktor og forsker ved Skatteforsk, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Han er klar på at selskapsskatt må ses i sammenheng med andre strategiske skattefradrag til næringslivet. Foto: NMBU

Hvordan effektene av en økt selskapsskatt vil virke inn på verdens største økonomi, er noe uklart, ifølge Økland.

– Samtidig som de (demokratene) foreslår å øke selskapsskatten, har vi de siste årene sett i amerikansk politikk at målrettede skattefradrag for næringslivet har en fornyet popularitet, altså at eksempelvis store prosjekter og nye fabrikker får store skattefradrag. Det gjør det vanskelig å vurdere endringen isolert, sier han.

Trump vil senke igjen

Derfor må selskapsskatt og strategisk skattepakker til næringslivet ses i sammenheng, mener Økland. Et eksempel på en slik stor skattepakke er Bidens Inflation Reduction Act (IRA), som innebærer blant annet 369 milliarder dollar i subsidier til grønn energi og teknologi over en tiårsperiode.

Under Donald Trumps presidentskap gikk USA fra en selskapsskatt på 35 til 21 prosent i 2017. Nå ønsker han å senke den til 15 prosent, nær en halvering av Harris’ forslag.

– Hvordan vil det fungere på økonomien?

– Det kommer an på hvordan man ser på det. Isolert sett vil det gå bedre med økonomien på kort sikt hvis man kutter skattene og ikke gjør annet. Men hvis man må kutte i offentlige utgifter, er det usikkert hva den totale effekten blir, sier Økland.

Burde ha lavere sats i Norge

Økland peker på en forskjell mellom små og store økonomier.

Den amerikanske corporate tax-skatten kan sammenlignes med den norske forskuddsskatten. Lovene rundt er riktignok ulike. Samtidig fungerer skatten annerledes på en liten, åpen økonomi som den norske.

– Er 28 prosent høyt i den vestlige verden?

– Det er for så vidt ikke høyt hvis man ser på land som Tyskland og Frankrike. Men hvis man ser til Norge, Sverige, Danmark og andre land med mindre, eksportrettede økonomier som er mer avhengig av kapital utenfra, er det høyt. I de mindre landene er det andre dynamikker som spiller inn, sier samfunnsøkonomen.

Forskjellen på Norge og USA er at vi er mer avhengig av investeringer utenfra, forklarer han.

– For store selskaper og investorer er det lite som skiller Norge, Danmark, Tyskland eller andre europeiske land; dermed blir selskapsskatten viktig i beregningene om hvorvidt de skal investere i Norge eller i Sverige, sier Økland.

– USA er en såpass stor økonomi med et stort hjemmemarked at de ikke har like mye direkte konkurranse fra omkringliggende land, legger han til.

Her til lands burde man heller ha en lavere selskapsskatt, mener skatteforskeren.

– For Norges del kan det lønne seg å heller holde en lav selskapsskatt enn å forsøke å konkurrere om investeringer fra spesifikke næringer gjennom skattefradrag eller rene støtteordninger til næringslivet, som batterifabrikker. Da er det bedre å la markedet virke.