Urfolk saksøker norske lakseoppdrettere

Canada har etter årelang kamp forbudt åpen oppdrett på vestkysten, men ikke før om fem år. Urfolk frykter at det er for lenge for den truede villaksen.

VILLAKSEN er livsviktig for urfolksgrupper på vestkysten av Canada, både som en matkilde og i åndelige seremonier. Bildet er en illustrasjon fra 'Namgis First Nation. Foto: 'Namgis First Nation

«Laks har vært en livsviktig ressurs for oss siden uminnelige tider. Den er en viktig kilde til mat og essensiell for visse åndelige og seremonielle formål», skriver urfolksgruppen 'Namgis i rettsdokumentene.

Parallelt med urfolksgruppen Kwikwasut'inuxw Haxw'amis går de til retten mot de norske lakseselskapene Mowi og Grieg, samt den kanadiske staten.

De viser blant annet til at deres urfolksrettigheter er brutt når selskapene får holde på i fem år til. Oppdrettslaks er som regel i sjøen i 1–2 år før de slaktes.

Intrafish har tidligere omtalt saken.

Rett før sommeren forbød Canada tradisjonell (åpen) lakseoppdrett i British Columbia (BC) på vestkysten, men ikke før fra 2029. Det er flere år senere enn statsministerens tidligere mål, og betyr at oppdrettslisenser nå blir fornyet for fem år.

Fortsetter produksjonen

Samtidig anerkjenner regjeringen at villaksen i BC står overfor trusler mot sin overlevelse man aldri har sett maken til.

'Namgis anklager derfor regjeringen for å ikke oppfylle sin plikt til å beskytte og bevare fisken. De hevder også at det bryter mot prinsippet om å være føre var, og at urfolket skal konsulteres.

Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland er på ferie, men viser til følgende uttalelse fra selskapets avdeling Canada West (oversatt av E24):

«Mowi er opptatt av forsoning og vi har avtaler på plass med hver av urfolksgruppene i de territoriene vi opererer i. Disse avtalene er tuftet på å anerkjenne urfolkets rett til å utøve jurisdiksjon over land, ressurser og farvann innenfor deres territorier.»

Samtidig har flertallet av urfolksgruppene i BC i årevis har vært motstandere av den åpne oppdretten av hensyn til villaksen. Til tross for at enkelte grupper har inngått avtaler med lakseselskapene i sine områder, påvirker oppdretten også fisk som svømmer forbi på vei til andre territorier.

Mowi skriver videre at de vil fortsette sin produksjon og «bidra til økonomien som en del av BCs største landbrukseksport, mens saken er i domstolen».

Grieg Seafood svarer heller ikke på spørsmål fra E24, men viser til en uttalelse som er svært lik Mowis.

Overgang til lukkede anlegg

Årsaken til at lakseprodusentene kan holde på i fem år til, er ifølge regjeringen at det skal utvikles en overgangsplan for å sikre økonomi, arbeidsplasser og utvikling av miljøvennlig teknologi.

Nye lisenser i perioden skal også komme med strengere krav.

Fra 2029 er det kun landbasert eller helt lukkede anlegg i sjøen som skal være lovlig i BC. Både Mowi og Grieg er svært skuffet over det. Regjeringen vedgår også at det betyr betydelige investeringer.

Landbasert og lukket oppdrett er foreløpig i startfasen internasjonalt. Ingen har foreløpig lykkes med å tjene penger på slik oppdrett i en skala som er stor nok til å ligne den tradisjonelle oppdretten i sjøen.

Også i Norge er oppdrett listet som en av de største menneskeskapte truslene mot villaksen.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen har sagt at norsk sjømatnæring har en jobb å gjøre for å bedre forholdene for oppdrettsfisk, men vil ikke gjøre noe med det før de neste årenes stortingsmeldinger om dyrevelferd og havbruk.