Syltynt fra NVE om kjernekraft

FINSK KRAFT: Den tredje og nyeste reaktoren i anlegget Olkiluoto i Finland. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

NVE antar katastrofekostnader for fremtidig kjernekraft på tvilsomt grunnlag.

Dette er en kronikk

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserte 26. september oppdaterte kostnader for ulike energiteknologier. Basert på tre nylige katastrofeprosjekter for kjernekraft, er det ikke overraskende at NVE konkluderer med at kjernekraft er den dyreste teknologien.

Likevel finner de at flytende havvind og solkraft på hustak er de dyreste når de «verdijusterer» kostnadene.

NVE inkluderer nå for første gang hvilken salgspris de ulike energiteknologiene faktisk oppnår i markedet, noe som bedrer sammenligningen noe. Men som vi har poengtert tidligere, er det fortsatt lite hensiktsmessig å sammenligne ulike energiteknologier på denne måten.

NVEs tall inkluderer ikke systemkostnader som balansekraft og nettutbygging, og de tar heller ikke med naturkostnader, som de hevder mangler kvalifiserte tall. Dermed ser vi kun på utbyggers kostnad, ikke samfunnets. NVEs tall egner seg derfor ikke til å vurdere hva som er best for samfunnet som helhet.

Hvis vi i stedet flytter fokuset over på de som skal bruke kraften, ser vi et helt annet kostnadsbilde. Hvorfor i all verden er Microsoft villige til å betale 170 milliarder norske kroner for å børste støvet av og gjenåpne Three Mile Island, USAs eldste og minste kjernekraftverk? Svaret ligger i at de trenger stabil og utslippsfri kraft, og da blir ikke prisen på én krone per kilowattime noen hindring for dem.

Dette samsvarer bra med vår forskning; datasentre for kunstig intelligens er avhengig av stabil kraft for å bli lønnsomme.

Når NVE baserer sine kjernekrafttall på BloombergNEF sin analyse av utbyggingene Olkiluoto 3 i Finland, Flamanville i Frankrike og Hinkley Point C i England, er det ikke overraskende at kostnadene blir katastrofalt høye. Felles for disse prosjektene er at byggingen startet før et detaljert reaktordesign var klart, noe som har vært en sterk kostnadsdriver.

De tre europeiske kjernekraftprosjektene har også vært preget av regulatoriske inngrep, søksmål mellom involverte parter og designendringer under bygging. Mellom Olkiluoto 3 og Flamanville ble det gjort 4.500 endringer, og mellom Olkiluoto 3 og Hinkley Point C ble det gjort 7.000 endringer. Nå som alle disse designene er ferdigstilt og en lang liste av erfaringer er høstet, vil ikke utfordringene i fremtidige prosjekter bli like store. Det franske selskapet EDF sier de nå jobber med en optimalisert versjon 2 av deres EPR-reaktor.

NVEs kjernekrafttall baserer seg altså på tre problemfylte prosjekter, som dermed er lite relevante for fremtiden.

Ser vi til De forente arabiske emirater, ble det nylig bygget fire identiske reaktorer basert på et allerede ferdig og utprøvd koreansk design. Byggetiden gikk betraktelig ned samtidig som det ble oppnådd betydelige kostnadsreduksjoner mellom første enhet og fjerde enhet.

Dette viser nettopp fordelen ved standardisering, en erfaring motsatt av de europeiske prosjektene NVE viser til.

At standardisering gir kostnadsreduksjoner er en velkjent industriell erfaring helt fra Henry Fords tid. Wrights lov beskriver dette fenomenet. Det er dette som ligger til grunn for planene om samlebåndsproduksjon av småskala kjernekraftverk (såkalt SMR) i fabrikker.

Denne utviklingen kommer som en respons til de negative erfaringene med prosjektene NVE har valgt å legge til grunn for sin nye analyse. Om vi slipper å la fortidens feil diktere fremtiden ville vi fått helt andre svar. Men da må NVE bruke kilder som tar høyde for disse mulighetene.

National Renewable Energy Laboratory (NRELs) oppgir en nedre byggekostnad for kjernekraft som er 37 prosent lavere enn det NVE bruker for 2030 og 72 prosent lavere i 2050. Det er også verdt å merke seg at selskapet NVE baserer sine tall på, spår at bruken av kjernekraft må tredobles for å nå klimamålene i 2050.

I norsk kontekst anbefaler deres ledende kjernekraftanalytiker at det bør fokuseres på SMR, noe NVE ikke har vurdert i sin
analyse.