Svensk atomkraft: Vil garantere pris på 80 øre

Strømkundene vil få regningen.

En fersk utredning peker på at den svenske staten kan senke finansieringskostnadene ved å ta opp store lån på vegne av nye kjernekraftverk. Dette er det eksisterende Forsmark-anlegget, hvor det skal gjøres milliardinvesteringer for å forlenge driften frem til 2060-tallet. Foto: Elin Bergqvist, Vattenfall

Den norske regjeringen nedsatte nylig et utvalg for å utrede kjernekraft i Norge.

Sveriges regjering ønsker en storsatsing på kjernekraft, og mottok nylig en utredning om finansieringen.

– Risikoene oppleves som veldig store, sa utreder Mats Dillén da han la frem sine forslag nylig.

Uten statlig hjelp ville finansieringen være svært kostbar, mener utrederne.

Med en kapitalkostnad på 8–13 prosent ville ny kjernekraft kreve en strømpris på mellom 1,20 kroner og 2,20 svenske kroner per kilowattime (2023-kroner) for å lønne seg, ifølge utredningen.

Dette er betydelig høyere enn dagens nordiske strømpriser.

Utrederne konkluderer med at «det ikke går an å få lønnsomhet» i svenske kjernekraftprosjekter uten en modell for finansiering og risikodeling som gjør at prosjektene krever lavere avkastning.

– De som låner ut penger opplever stor risiko og vil ha veldig bra betalt for å låne ut. Det gjør at kostnaden for å produsere en kilowattime strøm tynges mye av finansieringskostnaden, sier Dillén.

Sender regningen til strømkundene

Kjernekraft vil ha en gunstig effekt på kraftsystemet og bidra til jevnere strømpriser, ifølge utrederne. Utredningen legger til grunn at det bygges fire til fem reaktorer i stor skala, totalt 4–6 gigawatt (GW).

Totalt ventes dette å koste 400 milliarder svenske kroner. Utrederne foreslår at staten tar seg av 75 prosent av finansieringen og private resten.

Utredningsleder Mats Dillén (t.v.) overrakte nylig en rekke forslag om finansieringen av ny svensk kjernekraft til finansmarkedsminister Niklas Wykman. Foto: Skjermdump fra regeringen.se

Staten bør låne rundt 300 milliarder svenske kroner på vegne av utbyggerne, foreslår utrederne. Det vil øke Sveriges gjeld, men på sikt vil staten ikke få noe høyere gjeld som følge av dette, ifølge utredningen.

Utrederne foreslår at staten skal garantere en strømpris til kjernekraften på 80 øre kilowattimen over 40 år. Regningen sendes til svenske strømkunder i form av en skatt.

Kostnaden for strømkundene beregnes til 2 øre kilowattimen. Det tilsvarer 400 kroner i året for en svensk husholdning som bruker 20.000 kilowattimer i året.

– Ikke så rart

Professor Erik Wahlström er leder for NTNU Energi Team kjerneenergi. Han ser det som logisk at statlig risikodeling kan dempe kjernekraftens kostnader.

– Det er store kapitalinvesteringer i kjernekraft. Det er ikke så rart om det gir en reduksjon i finansieringskostnadene hvis staten tar opp lån på kanskje 300 milliarder på vegne av utbyggerne, sier han.

– Den foreslåtte garantiprisen vil koste svenske strømkunder noen hundrelapper i året, tror du folk går med på det?

– Aksept handler mye om hvilken informasjon man gir. Det har vært store forskjeller i strømprisene de siste årene, og kjernekraft vil jo gi basiskraft som kan bidra til å redusere variasjonene i strømprisene. Men det vil nok være ulike meninger om dette.

– Tror du norske politikere er villige til å stille med slike lån for å få bygget kjernekraft her?

– Jeg tror nok det vil bli politisk diskusjon om dette. Regnestykket blir trolig også annerledes for Norge enn for Sverige, fordi landene har ulike forutsetninger. Men dette kommer nok det norske kjernekraftutvalget til å se nærmere på og vurdere, sier Wahlström.

– Aldri hyggelig med ekstra avgift

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) tror kjernekraft etter hvert vil tvinge seg frem også i Norge.

– Bør vi også bla opp 300 milliarder til en lignende satsing?

– Vi bør ta en reell og seriøs vurdering av det, og behandle kjernekraft på seriøst vis slik vi gjør med andre kraftformer, sier Nilsen.

Han syns at en garantert strømpris på 80 øre er høyt, men peker på at det fortsatt er billigere enn noen av alternativene.

– Dette vil koste strømkundene to øre kilowattimen, anslår utredningen. Er en slik ekstraskatt overkommelig også i Norge?

– Det er aldri hyggelig med en ekstra avgift eller å øke belastningen på forbrukerne. Men den gevinsten du kan få ved kjernekraft vil veie dette opp. Det blir mer stabile priser, og det blir viktig fordi vi kommer til å få utfordringer med varierende priser i fremtiden, sier han.

Energidepartementet venter på utvalg

E24 har spurt Energidepartementet om de svenske kostnadsberegningene. De vil avvente det norske utvalget ledet av Kristin Halvorsen.

– Dette er spørsmål som Kjernekraftutvalget skal se nærmere på, sier statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet i en kommentar på e-post til E24.

– Utvalget skal også ha kontakt med andre land med kjernekraft i sin kraftforsyning, som Sverige, slik at vi kan lære av andres erfaringer, sier hun.

Mener det blir for dyrt

Miljöpartiets talsperson Daniel Helldén mener at kjernekraft blir for dyrt. Partiet ønsker heller å satse på havvind.

– Ny kjernekraft blir et enormt synkehull for skattebetalernes penger. Husholdningene kommer til å bli tvunget til å betale en Ebba BuschEbba BuschEbba Busch er energi- og næringsminister i Sverige-skatt hver måned for kjernekraften i flere tiår fremover, helt unødig, sa Helldén ifølge Aftonbladet.

Men også havvind koster penger:

• Den norske staten garanterer 1,15 kroner kilowattimen i 15 år for Ventyrs havvindutbygging i Sørlige Nordsjø II, eller inntil 23 milliarder kroner.
• Levetidskostnadene for flytende havvind i Utsira Nord er beregnet til 1,24 kroner kilowattimen, inkludert nettilknytning, ifølge regjeringen
• Sammen med SV er regjeringen enig om et støtteprogram på minst 35 milliarder til flytende havvind

Selv om kostnadene virker sammenlignbare, er det store forskjeller mellom kjernekraft og havvind, ifølge Wahlström ved NTNU.

– Tidsperspektivet er ganske forskjellig. Du bestemmer deg for en retning for energipolitikken i 15 år hvis du går for havvind, men for kjernekraft setter du retningen i 60 år fremover. Det er store valg, og det er viktig å ha en god kunnskapsbase før man tar disse valgene, sier han.