Styrker beredskapen i Barentshavet

Snart kommer Equinor-skipet Johan Castberg til Barentshavet. Equinor og Vår Energi styrker beredskapen med redningshelikopter og fartøyer.

Dette er produksjonsskipet Johan Castberg ved kai på Stord. Nå er skipet på vei mot Barentshavet for å starte opp produksjonen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Vi har et stort prosjekt nå som er på vei oppover, og det er Johan Castberg, sier Equinors direktør for Nord-Norge, Grete Haaland.

Hun legger frem Equinors planer for beredskapen i Barentshavet på en pressekonferanse under oljemessen ONS i Stavanger.

– Jeg var inne og sjekket på Marine Traffic, og nå har det passert Tromsø og er snart på linje med Hammerfest. Det skal starte produksjon mot slutten av året, sier hun.

Equinor og Vår Energi tar grep gjennom et samarbeid om beredskapen i området. Når Castberg kommer på plass, skal flere beredskapsfartøyer på plass.

Equinor skal drifte beredskapen i området.

– Vi skal ha god beredskap der vi har aktivitet, sier Haaland.

– Når vi øker aktiviteten i området, øker vi også beredskapsløsningen.

Med flere fartøyer og søk- og redningshelikopter på land skal selskapene kunne håndtere eventuelle hendelser i et område med lange avstander, mye vær og viktige naturressurser, ifølge Equinor.

Oppgir ikke kostnaden

Equinor går ikke ut med hvor mye denne beredskapen skal koste. Kostnadene skal deles mellom Vår Energi og Equinor, og eventuelt flere aktører senere.

– Dette er beredskap vi har behov for, sier Haaland.

– Med økt aktivitet og med folkene våre ute i havet er det viktig at de blir godt ivaretatt.

Initiativet til samarbeidet kommer fra Industrisamarbeidet for olje- og gassoperatørene i Barentshavet (BASOP). Havindustritilsynet har gitt samtykke at områdeberedskapen etableres, noe som vil skjer fra 2025.

Geopolitisk usikkerhet

Russlands invasjon av Ukraina og eksplosjonen ved viktige russiske gassrør i Østersjøen har bidratt til økt geopolitisk usikkerhet.

Men beredskapen i nord må på plass uansett, ifølge Equinor-direktøren.

– Det er ikke det geopolitiske som har styrt dette. Men vi vet at det er et geopolitisk viktig område, sier Haaland.

Grete Birgitte Haaland er Equinors direktør for Nord-Norge. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Heiko Junge / NTB

Havområdene i Barentshavet inkluderer felt som Vår Energi-opererte Goliat og Equinors Snøhvit, samt funn som Wisting som potensielt kan bli bygget ut senere.

Equinor regner både Norskehavet og Barentshavet som del av nordområdene. I Norskehavet ligger blant annet felt som Aasta Hansteen, Nordne, Skarv, Heidrun, Åsgard, Kristin og Irpa.

Tre beredskapsfartøyer

Aktørene i Barentshavet har samarbeidet om logistikk og beredskap i lang tid. Nå som det vil være flere felt i området, skal beredskapen styrkes.

– Det vil være tre beredskapsfartøy i Barentshavet, sier Haaland.

Goliat-feltet har allerede et dedikert beredskapsfartøy, og Johan Castberg-feltet skal også ha et slikt fartøy. I tillegg skal det ligge et felles områdeberedskapsfartøy i Barentshavet.

Beredskapsplanene i Barentshavet inkluderer også et lete- og redningshelikopter i Hammerfest, og et ekstra helikopter som skal stå i beredskap. Det skal også bygges helikopterhangar ved flyplassen i Hammerfest.

Vil styrke medisinsk beredskap

Fartøyene i Barentshavet skal ha oljevernberedskap og i tillegg være i stand til å bidra til mindre inspeksjoner og vedlikeholdbidra til mindre inspeksjoner og vedlikeholddette omtales som IMR-kapasitet; inspection, maintenance and repair. Da slipper selskapene å vente på fartøy fra lenger sør.

Fartøyene skal kobles opp mot Equinors døgnbemannede beredskapssenter i Bergen, som kan bistå i eventuelle situasjoner.

– Vi vil også styrke medisinsk beredskap. Vi vil med denne løsningen ha kontinuerlig havovervåkning, sier Haaland.

Fartøyene skal også kunne utføre isovervåkning, hvis det er behov for det.

– Vi deler felles ressurser, sier Haaland.

Hun legger til at andre selskaper også kan melde seg på i samarbeidet etter hvert.