Støtte fra læreren fungerer som en buffer mot stress. Spesielt for jentene

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Når ungdommer blir stresset av skolearbeidet, hjelper det å vite at læreren vil at du skal gjøre det bra. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Ungdom som opplever støtte fra lærerne sine, opplever lavere stressnivåer og bedre livskvalitet – både på skolen og i fritiden.

– Å få støtte fra læreren handler om at elevene føler at læreren vil dem godt og at de skal lykkes.

Det sier Erik Grasaas ved Universitetet i Agder (UiA). Han er en av forskerne som har sett på hvordan ungdom opplever å få støtte fra læreren sin. 

I studien har forskerne brukt data fra Ungdata-undersøkelsen hvor 139.000 norske ungdommer har deltatt.

Erik Grasaas har sett på hvordan ungdom opplever å få støtte fra læreren sin. (Foto: UiA)

– Læreren påvirker ikke bare hvordan ungdommer har det på skolen, men også hvordan de har det ellers i livet. Det gjelder både for gutter og jenter, og uavhengig av sosioøkonomisk status, sier Grasaas.

Store kjønnsforskjeller

Lærerstøtte fungerer som en buffer mot stress, spesielt for jentene.

Ifølge forskerne rapporterer jenter nemlig betydelig høyere stress enn gutter. I ungdomsskolen sier 38 prosent av jentene at de ofte føler seg stresset på grunn av skolearbeid, mot 17 prosent av guttene. 

Forskjellen er fortsatt tydelig på videregående skole.

– Lærerstøtte reduserer stressnivåene for begge kjønn, men endringen er særlig merkbar for jentene, sier Grasaas.

60 prosent av jentene på ungdomsskolen som ikke opplever støtte fra lærerne, føler seg ofte stresset. Hos dem som opplever å få støtte, er det bare 33 prosent som føler det samme.

En buffer mot lav livskvalitet

I tillegg til å minske stresset for ungdommene beskytter også støtte fra læreren mot de negative konsekvensene stress kan ha på livskvaliteten. Denne endringen er spesielt tydelig i ungdomsskolen.

– Når elevene føler at lærerne bryr seg om dem, blir skolemiljøet tryggere både faglig og personlig. Det gjør at elevene trives bedre og får det bedre generelt, sier Gunn Bjørnsen. Hun er dekan ved lærerutdanningene på UiA.

Hun mener studien er spesielt betydningsfull i lys av at to av ti elever faller fra på videregående skole (utdanningsforbundet.no).

Tid og ressurser til å bygge kultur

Sammenhengen mellom lærerstøtte og elevenes livskvalitet er sterk, men litt sterkere på ungdomsskolen enn på videregående skole.

Grasaas forteller at siden det skjer mange endringer i ungdomstiden, så kan det også være forskjeller i hvordan yngre og eldre ungdommer selv opplever hva lærerstøtte er.

– Vi ser hvor viktig det er for ungdommene med gode lærere. Og jeg tenker det er veldig godt for lærere også å få bekreftet hvor viktig relasjonen med elevene er, sier han.

Likevel er han og Bjørnsen bekymret for at læreryrket er under press. De mener det er viktig at lærere skal få tid og ressurser til å ta vare på ungdommene.

– Vi vil at lærerne skal ha tid til å gjøre jobben sin, til å bygge en kultur i klassen hvor elevene trives og har gode relasjoner. For det påvirker ikke bare skoleprestasjonene, men også hvordan elevene har det hjemme, sier Bjørnsen.

Referanse:

Erik Grasaas mfl.: The relationship between perceived school stress and satisfaction with life among Norwegian school-based adolescents and the moderating role of perceived teacher care: a cross-sectional study. BMC Public Health, 2024. Doi.org/10.1186/s12889-024-20246-w