Umiddelbar handling er viktig for vellykket marin restaurering

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Det kan ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet hvis vi bare stopper ødeleggelsene og overlater dem til seg selv. Derfor må vi gripe inn.

Restaurering av liv på grunt vann er nå enklere takket være veletablerte og standardiserte metoder. (Foto: Climarest)

Marine leveområder står overfor helt nye trusler. 66 prosent av kystområdene i verden er allerede endret og skadet. Fiskeri i kontakt med havbunnen, som bunntråling, skader nesten fem millioner kvadratkilometer av havbunnen hvert år.

Andre trusler, som marin forsøpling og kjemisk forurensning, forstyrrer økosystem og truer mangfoldet i havet. 

Olje- og gassboring forårsaker vanligvis skade i spesifikke områder. Likevel har ulykker som oljeutslippet fra «Deepwater Horizon» i 2010 hatt alvorlige og varige effekter på dyrelivet i dyphavet.

Gruvedrift på havbunnen forventes å øke. Det kan påvirke store deler av dyphavet. Det inkluderer områder som Clarion-Clipperton-sonen i Stillehavet.

Freding er kanskje ikke nok 

FNs 2030-Agenda har som mål å frede og restaurere 30 prosent av det marine miljøet innen 2030. EU-prosjektene Climarest og Redress arbeider mot disse målene. det gjør de ved å utvikle løsninger for restaurering av leveområder henholdsvis langs kysten og i dyphavet.

– Freding kan være utilstrekkelig for å reversere dagens forringelse av spesifikke leveområder og gjenopprette fungerende økosystemer totalt sett, sier Roberto Danovaro.

Han er professor ved Marche polytekniske universitet i Ancona og prosjektkoordinator for Redress. Danovaro forklarer at økologisk restaurering er avgjørende. Det innebærer å føre tilbake habitatdannende arter som ålegress, mangrover, tareskoger og korallrev.  

Habitatdannende arter skaper eller former leveområder for andre arter.

– Flere kysthabitater må gjenopprettes på grunn av sin avgjørende rolle i økosystemprosesser i havet, forteller professor Simonetta Fraschetti ved Universitetet i Napoli.

Sjøgress kan danne viktige leveområder for krabber. (Foto: Ricardo Bermejo)

Passiv restaurering kan være å fjerne påvirkninger og la naturen komme seg på egen hånd. Det kan hjelpe forringede leveområder til å komme seg.

Danovaro advarer likevel om at full gjenoppretting gjennom passiv restaurering kan ta mellom 100 og 200 år. Spesielt der habitatdannende arter trenger lang tid på å etablere seg.

– Aktive restaureringstiltak kan være å stabilisere havbunnen eller å tilføre habitatdannende organismer. Det kan akselerere gjenopprettingen betydelig. 

Det sier Cristina Gambi. Hun er forsker ved Marche polytekniske universitet og prosjektleder i Redress.

Suksesshistorier er avgjørende 

I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature presenterer et forskerteam en analyse av 764 restaureringsprosjekter på tvers av ulike marine leveområder globalt. Analysen viser en gjennomsnittlig suksessrate på 64 prosent.

Restaureringsarbeid har vist seg å være vellykket for mange ulike typer leveområder. Det inkluderer økosystem i dyphavet. Det har vært spesielt vellykket for saltmyrer, korallrev og andre habitatdannende arter.

– I dette arbeidet viser vi at nye tilnærminger til restaurering av marine økosystemer gjør det mulig å utvide innsatsen til større geografiske områder. Stadig flere suksesshistorier viser effektiv gjenoppretting av ulike habitattyper, sier Fraschetti.

Slike suksesshistorier gjør en global «blå restaureringsplan» med nye, rimelige teknologier mer realistisk.

– Suksesshistorier fra restaurering av marine økosystemer er avgjørende for å motivere samfunnet og private aktører til å investere, sier Danovaro.

Restaureringsarbeid bør startes nå 

Resultatene viser at store fremskritt kan gjøres ved å restaurere sterkt påvirkede områder, selv når ikke alle faktorer for påvirkning kan fjernes.

Danovaro forklarer at dette funnet kan endre dagens tilnærming til restaurering av marine økosystemer. Det viser at aktivt restaureringsarbeid kan starte umiddelbart uten å vente på at miljøet forbedres.

Hva gir vellykket restaurering? 

For å forstå hva som avgjør gjenoppretting av leveområder, har forskerne analysert et datasett med 618 casestudier. De identifiserte flere viktige faktorer for suksess:

• Restaureringsmetoden er den viktigste faktoren.
• Løpende vedlikehold av restaurerte leveområder er den nest viktigste faktoren. Det understreker behovet for samarbeid med lokale grupper som fiskere og dykkesentre for effektiv oppfølging etter at tiltak er innført.
• Nøye utvelgelse av områder er den tredje faktoren. Suksessraten er høyere når områdene har en kobling mot tilsvarende leveområder, gir beskyttelse for arter som er følsomme for klimaendringer og er beskyttet mot forstyrrelser som bølger, erosjon og sedimentering.
• Den fjerde viktigste faktoren er etablering av bufferområder. Det kan være marine verneområder og områder med restriksjoner på fiske rundt det restaurerte stedet. Disse reduserer påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Forskerne fant også ut når restaureringen mislyktes helt – altså med null overlevelse. Dette var når miljøforholdene var uegnede, ekstreme hendelser forårsaket massedød og når feil metoder eller arter ble valgt.

Nødvendig med politisk og økonomisk støtte 

Studien viser at vellykket restaurering av marine økosystemer avhenger av tre hovedtyper støtte: politisk og regulatorisk, økonomisk og teknologisk støtte.

Politisk og regulatorisk støtte vil si å etablere regler og forpliktelser til å restaurere skadede leveområder. Dette inkluderer internasjonale initiativer som det FN-initierte verdens tiår for økosystemrestaurering (2021-2030), nasjonale lover som EUs naturrestaureringslov og lokale reguleringer som prinsippet om at forurenseren betaler.

Økonomisk støtte handler om å anerkjenne den sosiale, økonomiske og kulturelle verdien av å investere i restaurering. Offentlig finansiering er fortsatt hovedkilden. Private selskaper ser likevel i økende grad restaurering av økosystemer som en smart investering. Det skaper nye arbeidsplasser og miljøvennlige innovasjoner.

Teknologisk støtte innebærer utvikling av verktøy og metoder. De kan fungere for alle typer marine naturtyper og i stor skala.

– Alle disse formene for støtte er avgjørende for vellykket restaurering av marine økosystemer. Og de er helt nødvendig med tanke på den nedbrytningen av økosystemene i havet som foregår nå, sier Fraschetti.

En viktig brikke 

I Climarest-prosjektet utvikler og tester forskere løsninger for å restaurere marine økosystemer i stor skala langs kysten på fem steder i den arktisk-atlantiske regionen, blant annet på Svalbard. Løsningene vil senere bli tatt i bruk blant annet i Østersjøen og Middelhavet.

I prosessen blir det lagt vekt på å overvåke effekten av tiltakene for å fremme fremtidige investeringer.

– Denne studien er en viktig brikke for å planlegge og forutsi suksess i demoene, sier prosjektkoordinator Ida Beathe Øverjordet i Sintef.

Referanse: 

Roberto Danovaro mfl.: Assessing the success of marine ecosystem restoration using meta-analysis. Nature Communications, 2025. DOI: 10.1038/s41467-025-57254-2