Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 19.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Klimaendringene fører til mer hyppig og intenst ekstremvær, noe som krever at Norge bygger opp beredskap og tiltak som er effektive og robuste nok til å beskytte befolkning og infrastruktur. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring (Dokument 3:6 2021–2022) påpekte alvorlige svakheter ved Norges beredskapssystem. Kritikken omfattet blant annet manglende samordning og styring fra Justis- og beredskapsdepartementet, noe som svekket både sikkerheten og beredskapen i Norge. Til tross for flere beredskapsøvelser de siste årene, har det vært begrenset læring fra disse øvelsene, og ansvaret for å lære etter en øvelse overlates i stor grad til det enkelte departement. Videre kritiserte Riksrevisjonen bl.a Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for dårlig kommunikasjon med Justisdepartementet og for ikke å være opptatt av å nå de pålagte målene. Riksrevisjonen påpekte at myndighetene ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Den nylige katastrofen i Spania skyldtes blant annet at mange bygninger ikke var sikret eller lå eksponert for konsekvensene av ekstremvær. Det er derfor viktig å få en forsikring om at nødvendige forbedringer nå er gjort, slik at Norge står bedre rustet enn land som Spania. Det er avgjørende å sikre at Norge har tilstrekkelige ressurser og planer på plass for å håndtere fremtidige utfordringer knyttet til ekstremvær.