Skattesystemet må stå seg over tid

FORLIK? Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i 2022. Foto: Adrian Nielsen

Ap avviser nå brede forlik om skattesystemet i Stortinget. Den nye gründerskatten er konsekvensen.

Dette er en kronikk

En av de fineste tradisjonene i norsk politikk er at vi kommer sammen om brede forlik på tvers av de politiske skillelinjene i viktige saker. I skattepolitikken har det vært et selvstendig mål å få til brede enighet som gir stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet over tid. 

Støre-regjeringen har brutt den tradisjonen.

I stedet for å søke brede og stabile flertall for skatteendringer, har regjeringen behandlet skattesystemet som et samlebånd, hvor endringene kommer stykkevis og delt. Ofte uten forvarsel. På kort tid er skattene økt dramatisk, nye skatter er innført med tilbakevirkende kraft, og skatter som først ble innført midlertidig, har vist seg å ikke være så midlertidige likevel. 

Støre-regjeringens strategi har vært å gjøre store endringer i skattesystemet ved å shoppe skiftende og små flertall i Stortinget. Resultatet er blitt stor usikkerhet for næringslivet og alle som vil investere i Norge. 

Før sommeren uttalte Arbeiderpartiets nye finanspolitiske talsperson i Aftenposten at brede skatteforlik ikke lenger er et mål i seg selv. Uttalelsene kom bare kort tid etter regjeringen brøyt enigheten med Høyre om landbruk, og etter statsministeren sådde tvil om pensjonsforliket. Det er oppsiktsvekkende og synd at Støre-regjeringen nå ser ut til ha forlatt tanken om at brede forlik er et poeng i seg selv.

Da Høyre i regjering bestilte en utredning av hele skattesystemet, var målet å legge fundamentet for en skattereform med bredest mulig støtte fra partiene på Stortinget. Skatteutvalget rakk ikke levere utredningen før regjeringsskiftet, men Støre-regjeringen fikk overlevert rapporten i 2022. Da hadde Vedum lagt inn enda flere bestillinger til utvalget, og forventningene var store. 

Kort tid etter kom skuffelsen. I stedet for å arbeide videre med en større skattereform som kunne gjort det mer attraktivt å drive bedrift og investere i Norge, valgte regjeringen å plukke ut noen enkeltskatter de likte – før de la hele rapporten i skuffen. 

Sist i rekken av skatteendringer er den nye såkalte utflytterskatten. Intensjonen er kanskje god, men i realiteten er den hverken ny eller rettet mot utflyttere. Norge har nemlig hatt en utflytterskatt siden 2006. Det regjeringen foreslår nå er i praksis en gründerskatt. 

Regjeringen foreslår å skattlegge urealiserte verdier. Driver du bedrift, er det verdier som er bundet opp i selskapet ditt. Hvis du må betale nærmere 40 prosent skatt, vil det fort bety at du må selge eller ta opp store lån. For noen bedrifter kan det bli vanskelig å drive videre. 

En gründer i vekstfasen som trenger å flytte for å trekke utenlandske investorer eller utvide til større markeder, vil med forslaget bli tvunget til å betale exit-skatt dersom hun ikke flytter tilbake til Norge innen 12 år. Det gjelder helt uavhengig av om bedriften i denne perioden går med overskudd eller ikke. 

Med et så lavt innslagspunkt som regjeringen foreslår, vil skatten også kunne ramme mindre bedrifter i vekst hardt. I en allerede sterk konkurranse om kapital og kompetanse med bedrifter i andre land, vil det være enda en kjepper i hjulene.

Høyre vil ikke støtte innføringen av regjeringens nye gründerskatt. Dessverre kan den ligge an til å få flertall på Stortinget. Vinner vi valget neste høst, lover vi at den vil forsvinne igjen. Regjeringens sterke motvilje mot å søke brede enighet i skattepolitikken gjør det tilnærmet umulig å stoppe eller forbedre skatteforslagene deres.

Tiden vi er inne i tilsier ikke at vi trenger mer usikkerhet. Det næringslivet etterspør er det motsatte. De etterspør stabilitet i en tid hvor uforutsigbarhet allerede truer bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser.
Skal vi sørge for flere vekstkraftige bedrifter som kan drive omstillingen videre og skape flere jobber, er ikke stadig nye skatteøkninger svaret. Vi trenger brede enighet som trygger rammevilkårene og skattesystemet over tid.
Dessverre ser Støre-regjeringen ut til å ha gått bort fra den tanken.