Skal redde oppdrettslaksens omdømme

– Det første punktet du må ta i tak i er å anerkjenne at du har et problem, sier den påtroppende lederen av Salmon Living Lab.

SALMARS LAKSEINITIATIV skal ledes av Kristine Hartmann. Foreløpig har Salmar lagt 500 millioner på bordet, men det er fortsatt ganske ullent nøyaktig hva pengene skal brukes på. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kristine Hartmann starter i jobben som leder for Salmon Living Lab 1. oktober. Hun kommer fra stillingen som utviklingsdirektør i Salmar Aker Ocean.

Salmon Living Lab er Salmars initiativ for å ta tak i oppdrettsbransjens utfordringer rundt dødelighet og bærekraft. I fjor steg laksedødeligheten til nye rekorder, villaksen er truet, og bilder av syk og skadet laks har blitt et alvorlig omdømmeproblem.

Prosjektet ble lansert i mars, og inkluderer bygging av et stort kunnskapssenter. Men hvor det skal stå og konkret hva som skal gjøres der, er ennå ikke avklart.

– Det blir mye scoping-arbeidscoping-arbeidEn prosess der man definerer og avgrenser omfanget av et prosjekt, hva som skal gjøres og hvilke mål man har. de første seks månedene, før du virkelig kan trykke på gassen og komme i gang, sier hun til E24.

– Vil byggingen starte i løpet av neste år da?

– Det vil vi komme tilbake til når kravene er klare, sier hun.

Det trigget meg

I vår innrømmet Salmars grunnlegger Gustav Witzøe for første gang at dyrevelferden i lakseoppdrett går feil vei. Det er et godt utgangspunkt for endring, ifølge Hartmann.

– Det første punktet du må ta tak i er at du må anerkjenne at du har et problem. Og det var litt av det som trigget meg for å gå inn i dette her, sier hun.

– Jeg tenker at det kanskje er den største kraften, når næringen selv sier at vi har et problem, da kan du virkelig begynne å jobbe, fortsetter hun.

Salmar-gründer Witzøe har pekt på at det er kunnskap som mangler, mens kritikere har innvendt at man i årevis har visst hva som bør gjøres, uten å være villige til å iverksette kostbare tiltak.

Fiskeriministeren har innrømmet at systemet ikke «fungerer optimalt», men griper likevel ikke inn selv om over 60 millioner oppdrettslaks døde i sjøen i fjor.

– Kan ikke gjøre det alene

Hartmann understreker at det skal settes tydelige milepæler og krav til det nye senteret. Det kan imidlertid ikke skje før de har fått på plass partnere. Ett av verdens største fôrselskap, Cargill, har forpliktet seg til å være med. Hvilke andre som er aktuelle, vil hun ikke avsløre ennå.

– Vi er litt utålmodige med å komme i gang, men det er viktig at vi tar samtalen med de som har vist interesse. Vi kan ikke gjøre dette alene, sier hun.

– Er det bare private selskaper som skal være med?

– Jeg tenker at hvis vi skal finne løsninger, så må vi ha kombinasjonen av forskning, akademia og private aktører. Det kan være alt fra etablert operasjonelle selskaper til unge startup-selskaper med gode ideer. Så jeg tenker at det skal gå ganske bredt ut.

– Kan du si noe som konkret om hva dere skal gjøre?
– Der er jeg veldig opptatt av at må på en måte må få avstemt litt med andre aktører først.
Og så når vi har bestemt oss og prioritert, så skal vi gå ut med det.

– Men Salmar og Cargill Karin har jo en rekke utviklingsprosjekter som vi ønsker å ta inn i senteret. Det kan høres litt sånn tannløst ut hva vi egentlig skal gjøre, men det ønsker jeg å komme tilbake til, i stedet for at jeg sier noe uten å ha avstemt med de andre.