Sjeføkonom tror kronefallet har vært nødvendig: – Ikke lett å kutte lønningene med 30–40 prosent

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror kronekursfallet kan ha smurt omstilling her hjemme etter at oljepris- og investeringene falt kraftig.

Kostnadene måtte ned, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov. Foto: Gabriel Aas Skålevik / e24

– Kronekursfallet kan ha bidratt til å smøre omstilling i norsk økonomi, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

I perioden før det kraftige oljeprisfallet i 2014 og det påfølgende fallet i oljeinvesteringer frem til 2017 var den norske økonomien preget av skyhøye oljeinvesteringer, høy lønnsvekst, sterk krone og høy kjøpekraft.

Denne perioden var også sårbar, ettersom et fall i oljeprisene- og investeringene ville tvinge frem en vanskelig omstilling på grunn av det høye kostnadsnivået, ifølge Hov.

Etter oljeprisfallet har kronen jevnt over svekket seg, før svekkelsen tiltok noe for rundt to år siden.

– Skulle andre næringer vokse frem, måtte også kostnadsnivået komme mer ned i tråd med kostnadene hos våre handelspartnere. Da måtte kostnadene ned på en eller annen måte, sier han.

Det kunne skjedd på følgende tre måter:

• Lønningene må kuttes
• Produktiviteten måtte heves kraftig
• Valutakursen svekker seg

– I så måte kan du si at den utviklingen vi har sett i valutamarkedet, kan ha bidratt til å smøre den omstillingen. Det er ikke akkurat lett å kutte lønningene med 30–40 prosent eller å heve produktiviteten særskilt her hjemme, sier Hov.

– Må løfte produktivitetsutviklingen

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener utviklingen i kronekursen henger sammen med det han kaller den «fundamentale» utviklingen i norsk økonomi.

– Det er riktig at vi har tapt kjøpekraft i forhold til utlandet via kronekursen. På den andre siden har vi også bevilget oss høyere lønninger her hjemme, som gjør at nettoeffekten ikke er så stor, sier han.

– Det er ikke sånn at vi ser at kronenivået vi har nå, gir store utbalanser i økonomien, og at det sånn sett er behov for drastiske grep, sier han.

En pågående studie av BI-professor Hilde C. Bjørnland sammen med to Norges Bank-forskere konkluderer med at lav produktivitetsvekst relativt til handelspartnere er én av driverne bak kronekursfallet.

Aamdal tror produktiviteten, altså forholdet mellom hva som produseres og hva slags ressurser som legges inn produksjonen, blir viktig fremover.

– Hvis vi ønsker å bedre kjøpekraften vår ute, så må det først og fremst skje gjennom at vi greier å løfte produktivitetsutviklingen og verdiskapingen her hjemme, sier han.

Aamdal viser til Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser, et organ som gir råd til Finansdepartementet, som i en rapport fra februar pekte på at avveininger mellom offentlige utgifter og skatteendringer kan være tydeligere, og at konsekvenser av valgene bør belyses.

Det har fått lite gehør i politisk kretser, noe som «gir utsikter til fortsatt svak krone», skrev Aamdal i en morgenrapport nylig.

– Det å bevilge 50 millioner til havvindprosjekter er neppe noe som løfter produktiviteten, sier han.

Hov sier at for produktiviteten er det viktig at arbeidskraft og kapital kanaliseres til de næringene som kaster mest av seg.

– Ikke til de sektorene som roper etter subsidier, sier han.

«I pose og sekk»

Hov omtaler perioden mellom tidlig 2000-tallet til oljeprisfallet i 2014 for en situasjon der Norge fikk «i pose og sekk»:

• Høy nominell lønnsvekst
• Sterk norsk krone, lav importert prisvekst, og dermed svak utvikling i konsumprisene
• Sterk reallønnsvekst, langt utover hva produktiviteten egentlig kunne forsvare
• For bedriftene i Norge gikk dette også fint, fordi de mottok høye priser på sine varer, hvor prisene de satt (produsentprisene) steg langt utover den generelle prisstigningen.

Selv om kronekursfallet kan ha bidratt til en nødvendig omstilling etter oljeprisfallet, har Norge blitt fattigere relativt til utlandet i løpet av de siste ti årene, ifølge Hov.

– Det er det ingen tvil om. Men du kan si at vi kom fra en gunstig, men også sårbar posisjon hvor vi da hadde hatt en reallønnsvekst som hadde vært langt over hva vi kunne forklare ut fra produktivitetsveksten i norsk økonomi, sier Hov.

– Bare én del av historien

Den norske kronen har blitt heftig debattert i sommer, og svingninger i kronens verdi mot euro og dollar har ofte blitt nyhetsoppslag – og mange teorier har blitt lansert for å forklare årsaken til kronekursfallet.

Hov trekker frem viktigheten av å se på den såkalte realvalutakursen, ikke bare den nominelle valutakursen.

Mens den nominelle valutakursen viser den faktiske vekslingskursen fra en valuta til en annen, viser realvalutakursen også hva varer og tjenester i et land koster i Norge relativt til andre land, målt i en felles valuta.

– Den nominelle kursen forteller bare én del av historien, men ikke hele bildet hva gjelder pris-, lønns- og kostnadsnivåene mellom to land, sier sjeføkonomen.