Sjeføkonom om prisveksten: – Norges Bank kan få seg en kraftig overraskelse

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror prisveksten i august er betydelig lavere enn det Norges Bank ser for seg. Han venter likevel ikke rentekutt i år.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank strir med fortsatt høy prisvekst og en svak kronekurs. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

Tirsdag morgen legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem ferske tall på prisveksten for august.

Mens Norges Bank venter en kjerneinflasjon, som er prisveksten utenom energi og matvarer, og som vektlegges i rentesettingen, på 3,6 prosent, er konsensus blant økonomene på 3,2 prosent, ifølge Bloombergs estimater.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror at kjerneinflasjonen faller helt ned til tre prosent i august, fra 3,3 prosent i juli.

– Vi tror at Norges Bank kan få seg en kraftig overraskelse på nedsiden, sier Hov til E24.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen

Prisnedgang

Han viser til at maksprisen på foreldrebetaling til barnehage ble redusert ganske kraftig fra 1. august, og at det er usikkert i hvor stor grad Norges Bank har lagt dette inn i sine prognoser.

– Det er mye av grunnen til at vi tror at dette trekkes kraftig ned, sier sjeføkonomen.

Han påpeker at den reduserte barnehageprisen er en midlertidig negativ inflasjonseffekt som varer i nøyaktig et år, men forventer at den også vil bli kommentert av SSB.

– Slike enkeltjusteringer ser Norges Bank igjennom, de er opptatt av den generelle prisveksten. Så jeg tror vi må se på prisveksten uten den effekten, sier Handelsbanken-økonomen.

– Kommer til å drøye

Han tror uansett at det vil være stor avstand mellom prisveksten for august, og Norges Banks anslag.

– Det ser ut som prisveksten utvikler seg svakere, men at kostnadsveksten fortsatt er høy, med en lønnsvekst på fem prosent. Vi er fortsatt i den situasjonen at Norges Bank kommer til å drøye med å sette ned renten, sier Hov.

Sjeføkonomen tror fortsatt ikke at Norges Bank kutter styringsrenten i år.

– Det skal mer til i dagens situasjon for at Norges Bank skal kutte renten i år. Da må vi se en sterkere kronekurs, og en høyere oppgang i ledigheten enn vi har nå, sier Hov, og fortsetter;

– Så lenge ledigheten utvikler seg i tråd med prognosene er vi tilbake til argumentet om at Norges Bank kan kjøpe seg tid.

Vektlegging

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets venter at kjerneinflasjonen kommer inn på 3,2 prosent, marginalt ned fra juli.

– Vi har allerede fått en prisvekst som ligger lavere enn Norges Banks anslag, og som bekrefter at inflasjonen har vært svakere enn det Norges Bank har sett for seg. Det er forhold som trekker ned renteforventningene til sentralbanken fremover. Så spørs det hvor mye vekt de legger på dette, sier Aamdal til E24.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal, DNB Markets. Foto: E24

Han mener at vel så viktig som prisveksten i august, er sentralbankens inflasjonsforventninger på ett til tre års sikt.

Dersom ikke Norges Bank vurderer disse som svært annerledes, selv om prisveksten nå skulle komme inn lavere enn deres anslag, vil sentralbanken trå varsomt frem, ifølge Aamdal.

– Utviklingen i kronekursen, som har svekket seg en del i det siste, og det at man har hatt en del kostnadsvekst, legger en viss demper (på forventningene om kraftigere rentekutt, journ.anm.). Vi tror at vi må ha en tydeligere prisnedgang, sier DNB-økonomen.

– Har kronekursen blitt viktigere enn hensynet til inflasjonen i Norges Banks vurderinger?

– Kronekursen har alltid vært viktig for rentesettingen, men når inflasjonen allerede er høy, og man får en videre svekkelse av kronen, vil det bety mer enn når kronen har mer å gå på, sier Aamdal.

Han legger til at tendensen har vært at kronen har svekket seg, og at sentralbankens anslag om en styrking av kronen ikke har blitt innfridd.

– En god stund

Prisveksten var på 2,8 prosent i juli, opp fra 2,6 prosent måneden før.

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) kom inn på 3,3 prosent, mot 3,4 prosent i juni.

Norges Bank har et mål om at inflasjonen skal ligge på nær to prosent over tid.

Sentralbanken avholder sitt neste rentemøte 19. september, og holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent sist.

– Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten trolig holdes på dagens nivå en god stund fremover, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i august.

– Mer i spill

Aamdal mener at inflasjonsutviklingen den siste tiden trekker ned rentebanen.

Det kan åpne for at renten blir satt ned i desember, og for at Norges Bank åpner for en jevn sannsynlighet for et rentekutt i desember eller mars neste år, ifølge ham.

– Det kommer neppe et sterkt signal på at renten vil bli satt ned i desember, men at den måneden kommer mer i spill enn den har vært tidligere, sier seniorøkonomen.

Han påpeker at inflasjonen er en viktig faktor i de vurderingene som Norges Bank gjør.

Det betyr også at hvis prisveksten for august viser seg høyere enn sentralbankens anslag, så vil det bremse forventningene til rentekutt i markedet.

– Markedet priser allerede inn et rentekutt på 25 basispunkter i desember, og det skal nok litt til for å prise inn noe mer enn det. Det virker som om mye er tatt ut, og at risikoen er på oppsiden, sier Aamdal.

Han legger til at rentemarkedet priser inn nærmere to rentekutt à 25 basispunkter i mars, i tillegg til rentekutt i desember.

Usikkerhet

Sentralbanken har tidligere uttalt en forventning om at prisveksten kommer raskere ned i år, og at den vil nærme seg målet i løpet av de nærmeste årene.

Samtidig hersker det usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi, mener de.

I diskusjonen av risikobildet rundt forrige rentebeslutning var Norges Bank særlig opptatt av utviklingen i kronekursen og hvilken virkning den kan ha på prisveksten.

«Blir det utsikter til at prisveksten holder seg oppe lenger enn tidligere anslått, kan renten bli satt opp. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller det blir utsikter til at inflasjonen kommer raskere ned mot målet enn vi anslo i juni, kan renten bli satt ned tidligere enn vi da så for oss», skriver sentralbanken i rentebeslutningen.

Der påpekes også at man frem til rentemøtet i september ville får mer informasjon om den økonomiske utviklingen, og at sentralbanken da vil legge frem nye prognoser.